Tilbake til ansatte

Retningslinjer for oppgaveskriving - Referanser og referanseliste

Ved alle typer av oppgaveskriving må gjøres rede for hvor stoffet er hentet fra. Dette gjør vi ved å bruke litteraturhenvisninger, og på LDH bruker vi APA 7th.

Sist oppdatert 14. September 2020, 10:32

Bruk av APA 7th

Ved alle typer av oppgaveskriving må det gjøres rede for hvor stoffet er hentet fra. Mangelfulle kildehenvisninger fortløpende i teksten og/eller feil referansehåndtering er ikke i henhold til forskningsetiske normer, og kan derfor føre til at arbeidskrav eller oppgaver underkjennes. Studenten kan i verste fall også anklages for uselvstendig arbeid eller fusk, jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH), § 31 Fusk og forsøk på fusk. Utestengning fra LDH.

På LDH bruker vi referansestilen APA 7th, som kjennetegnes ved at det er en forfatter-årstall stil. I oppgaveteksten skriver man forfatterens etternavn og årstall, og ved hjelp av denne henvisningen finner man hele referansen i referanselisten. Referanselisten skal føres opp etter gitte regler, og det er viktig å være konsekvent i måten man refererer på.

Her gir vi deg en kort innføring i APA 7th, men for en fullstendig innføring anbefaler vi at du leser den norske APA-manualen. Her får du utfyllende forklart hvordan referansene skal settes opp, hvorfor det er slik og med eksempler som viser hvordan det gjøres. Andre gode ressurser er kildekompasset.no og sokogskriv.no

Sjekk også vårt eget nettkurs i kildebruk og referanser som tar opp hvorfor man refererer, hvordan man unngår plagiat og mye mer!

Henvisninger i teksten

Når man skal henvise til en tekst, er det viktig at det ikke er mulig å misforstå hvor man har hentet stoffet fra. Dette må balanseres opp mot at oppgaveteksten ikke burde inneholde for mye "unødvendig" informasjon som kan virke forstyrrende for leser. I APA 7th har man løst dette ved at man bakerst i dokumentet har en alfabetisk liste med fullstendige referanser (referanselisten), mens man fortløpende i teksten henviser til referanselisten. Dette gjør man ved å skrive inn forfatter(ne) og årstallet til verket man har brukt i en parentes i teksten, slik at man kan finne tilsvarende forfatter og årstall i referanselisten. Dermed bruker du mindre plass i oppgaveteksten, samtidig som at du gir leserne av dokumentet utfyllende informasjon om verkene du har brukt.

På sitt mest grunnleggende ser en henvisning slik ut: (Forfatter, Årstall), f.eks. (Dalland, 2020). Det er flere ting som kan føre til at henvisningen ser annerledes ut, f.eks. at verket har flere forfattere. Det er også spesielt viktig at det ikke er noen tvil om hvilken innførsel i listen du peker på når du henviser, så hvis refererer til flere verk i oppgaven din med samme forfatter og årstall er det viktig at du tar grep for å skille disse fra hverandre. I slike tilfeller burde du se i Norsk APA-manual for å finne svaret på hvordan henvisningene skal se ut. Innholdsfortegnelsen er klikkbar, og gir en ryddig oversikt over hvordan referansene skal settes opp i nærmest enhver situasjon.

 

Her er et eksempel på en henvisning til en helt vanlig bok med to forfattere:

I teksten: Her kommer oppgaveteksten (Eide & Eide, 2007, s. 54).

I referanselisten: Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Gyldendal akademisk.

Legg merke til at henvisningen i teksten speiler rekkefølgen på informasjonen i referanselisten, slik at du enkelt vil kunne finne frem til riktig innførsel. Mer om hvordan referansen skal settes opp finner du lengere ned på denne siden.

 

Hvis man vil referere til flere verk samtidig, gjøres dette alfabetisk i samme parentes, adskilt med et semikolon.

Eksempel på flere referanser samtidig:

Her kommer oppgaveteksten (Eide & Eide, 2007; Molven, 2012).

Sitering og sidetall

Ved bruk av sitat i teksten er det viktig at man tydelig markerer hvor man har hentet teksten fra. Dette gjør man ved å sette inn sidetallet bak årstallet i henvisningen, slik som i eksempelet med to forfattere ovenfor. Dette gjelder alltid for direkte sitat, og som oftest for indirekte sitat. Hvis du henviser til flere sider spredt i et verk skiller du disse med komma (Dalland, 2020, s. 33, 56, 107) og hvis du henviser til et sidespenn setter du inn en bindestrek (Dalland, 2020, s. 33-37).

Direkte sitat

Et direkte sitat vil si at man gjengir ordrett det en annen har formulert muntlig eller skriftlig. Hvis sitatet er på under 40 ord, må man markere sitatet med anførselstegn (”) og henvise med forfatterens etternavn, årstall og sidetall i parentes. Ved direkte sitat fra nettsider eller andre dokumenter uten sidetall kan man henvise til avsnittet i teksten, eks. avsnitt 4. Ved sitering av lovtekster henviser man til paragraf, eks.: (Psykisk helsevernloven, 1999, § 4-1).

Eksempel på direkte sitat:

I teksten: "Et direkte sitat betyr at vi anvender tekst eller uttalelser som andre har formulert. Det skal gå klart frem av skriftbilde når det skjer" (Dalland, 2012, s. 84).

Dersom forfatterens navn blir nevnt i teksten, holder det å sette årstallet og sidehenvisningen i parentesen:

I teksten: Olav Dalland slår fast at: "Et direkte sitat betyr at vi anvender tekst eller uttalelser som andre har formulert. Det skal gå klart frem av skriftbilde når det skjer" (2012, s. 84).

Dersom sitatet er på 40 ord eller mer, skal det stå med et innrykk fra den faste margen. Her skal det ikke brukes anførselstegn, det skal stå med enkel linjeavstand, og det skal være en tom linje over og under sitatet. Henvisningen (parentesen) kommer etter sitatets punktum i slike sitat.

Indirekte sitat

Indirekte sitat innebærer at vi med egne ord gjenforteller det en annen har skrevet, vi omformulerer en forfatters uttalelse. Selv om vi ikke siterer ordrett, skal vi være veldig påpasselige med å vise hvor vi henter stoffet vårt fra. Dersom det indirekte sitatet er hentet fra et avgrenset sted i kilden, bør en også legge til sidehenvisning. Pass på at meningsinnholdet ikke fordreies. Når en refererer til store trekk hos en forfatter, er det nok at en viser til kapittelet eller boka en har hentet stoff fra.

Eksempel på indirekte sitat:

I teksten: Dalland hevder i sin bok, at når man anvender en tekst eller uttalelser som har blitt sagt eller skrevet av andre, kalles det et direkte sitat (2012, s. 84).

Primærkilder og sekundærhenvisninger

Vi skiller ofte mellom primærlitteratur og sekundærlitteratur i akademisk skriving. Når vi snakker om primærlitteratur, eller primærkilden, mener vi det originale innholdet som står i verket du leser. Lærebøker og artikler du leser vil derimot ofte inneholde sitater og henvisninger til andre verk. Dette er sekundærlitteraturen, eller sekundærkildene. Hvis du ønsker å henvise til innhold som først var presentert i en annen kilde, må du få frem dette ved å lage en sekundærhenvisning. Dette gjør man for å vise at man ikke selv har lest det originale verket hvor det du siterer har blitt presentert. Sekundærhenvisninger brukes både for å være redelig, men også fordi det alltid finnes en sjanse for at innholdet er feilsitert eller at meningsinnholdet har blitt forvrengt av verket du sitter med i hånden. På grunn av denne risikoen burde du så langt det er mulig tilstrebe å finne primærkilden og lese denne hvis du ønsker å henvise til den, men som student er ikke dette alltid mulig.

En sekundærhenvisning skal inneholde forfatteren og årstallet (hvis mulig) til primærkilden, samt forfatteren, årstallet og sidetallet til sekundærkilden du har sitert fra. Hvis jeg f.eks. leser i Metode og oppgaveskriving av Olav Dalland, og ønsker å henvise til et sitat fra Tranøy (1986) på side 41, så vil sekundærhenvisningen se slik ut: (Tranøy, 1986, referert i Dalland, 2020, s. 41). I referanselisten vil vi bare føre opp Metode og oppgaveskriving, da vi ikke har lest Tranøy sitt verk.

 

Referanselisten

Referanselisten, også kjent som litteraturlisten, skal komme rett etter oppgaveteksten, før eventuelle vedlegg. Den skal være alfabetisk, og strukturert slik at den første linjen ved hver innførsel er inntil margen, mens de påfølgende linjene ved samme referanse gis et innrykk. Hvis forfatterne er de samme, skal det sorteres kronologisk.

Når man refererer til bøker, er det viktig å ha med riktig utgaveinformasjon. Utgaven skal legges til i en parentes etter tittelen på boka. Hvis man refererer til førsteutgaven av en bok trenger man ikke å ha det med i referanselisten. Merk at utgave ikke er det samme som opplag. Et nytt opplag vil bare si at samme utgave av boken er trykket opp i flere nye kopier, noe som ikke endrer innholdet i boken og derfor ikke er relevant for referansen.

Hver enkelt referanse i referanselisten må inneholde informasjon som gjør det mulig å gjenfinne referansen.

Hver referanse er vanligvis delt inn i fire deler, og rekkefølgen er alltid den samme:

1. Forfatter - den eller de ansvarlige for verket (eksempelvis en eller flere personer, en organisasjon eller en institusjon).

2. Publiseringstidspunktet - når verket er publisert (eksempelvis et årstall og eventuelt en dato). Publiseringstidspunktet står alltid i parentes i referanselisten.

3. Tittel - hva heter det du refererer til (eksempelvis tittelen på en bok, et bokkapittel eller en artikkel).

4. Kilde - hvor finnes dette verket (eksempelvis navnet på et forlag, et tidsskrift,  eller nettadressen).

 

Den norske APA-manualen gir en nærmere beskrivelse av de fire enkelte delene i referansen under Referanselista Generelt. Her finner du også en nyttig oversikt over hvordan du skal føre inn en referanse i referanselisten når det er en eller flere deler av en referanse som mangler. Det kan for eksempel være at enten publiseringstidspunkt eller kilde ikke finnes.

Det skal være punktum etter hver del av referansen i referanselisten, med unntak av etter DOI eller URL fordi da vil ikke lenken fungere. Ellers i referansen brukes parentes og komma som skilletegn. Se Den norske APA-manualen for eksempler.

OBS: Kildekompasset har ikke med utgaveinformasjon i sine eksempler, så husk å ha det med selv om det ikke står der.

(Når man skriver artikkelbaserte masteroppgaver følger man krav til stil på referanse- og litteraturhenvisninger som gis av redaksjonen i det vitenskapelige tidsskriftet man skriver til. Ta kontakt med de enkelte tidsskriftene for nærmere informasjon. I Kildekompasset og Søk og Skriv finnes det også hjelp til å henvise etter andre referansestiler.)