Intervju med Maria del Carmen Seoane

Maria tar en videreutdanning i palliativ omsorg.

Publisert 21. Februar 2020, 10:34

Sist oppdatert 21. Februar 2020, 10:53

Fortell litt om deg selv og hvorfor du valgte dette studiet

Jeg heter Maria del Carmen Seoane og er fra Spania. Jeg tok sykepleierutdanningen ved Lovisenberg diakonale høgskole i 1996.

Jeg elsker å være sykepleier, og siden jeg var ferdigutdannet har jeg hatt et ønske om å jobbe med palliasjon. Likevel har barn og andre områder gjort at videreutdanning og spesialisering har måttet stå på vent.

Nå fikk jeg endelig en mulighet, og tok den med glede. Jeg har valgt videreutdanning i palliativ omsorg fordi jeg brenner for temaene lindrende behandling og palliasjon. Spesielt i kommunehelsetjenesten med helsereformen og stor mangel på kvalifisert helsepersonell blir det en utfordring å møte pasientens behov for lindrende behandling og palliasjon. Mitt inntrykk er også at kunnskapene varierer veldig både blant leger og sykepleiere. Hvordan mennesker dør, og hva lidelse fører med i den siste delen av livet, er noe som opptar meg. Derfor bestemte jeg meg for at nå var tiden inne for å skaffe mer kunnskap. Vi er forskjellig som mennesker, også i møte med lidelse og døden. For noen er døden en befrielse og for andre blir det en kamp. Å dø alene er noe vi alle må gjøre, ingen kan gjøre det for oss, men hvilken hjelp man får i det øyeblikket, hvem man har ved sin side og hvordan man forberedes til den reisen, kan bidra til å skape forsoning med døden.

Hva lærer du og hvordan går det å kombinere studier og jobb?

Jeg har lært mye jeg ikke kunne fra før og som jeg anser som utrolig verdifullt. Det er også noen ting jeg savner, men jeg setter pris på den nye kunnskapen. I tillegg har jeg blitt kjent med andre sykepleierkollegaer med andre erfaringer og det synes jeg er veldig givende. Særlig har jeg lært mye om fysioterapeuten, overlegen på hospice, kreftlegen og ergoterapeuten som jeg ikke visste fra før.

Kombinere jobb og studie? Jeg skulle gjerne vært en gigantisk blekksprut og superwoman da det til tider er vanskelig å gi alt like mye 100%. Stort sett får man det til, selv om noen dager er mer slitsomme enn andre. Men man får ikke til noe hvis ikke man jobber for det.

Hva har studiet hatt å si for deg i jobben din? Eventuelt hva vil det ha å si?

Som nevnt synes jeg det blir mer og mer nødvendig, og spesielt i kommunehelsetjenesten. For meg som jobber i kommunehelsetjeneste er det mye jeg kan tilføre med kunnskapen jeg har tillært meg.

Jeg er mer rustet nå til å kunne møte pasienten og familien, men ikke minst mine kollegaer med mer kunnskap. Med denne kunnskapen vil jeg også kunne formidle hvorfor palliasjon og lindrende behandling bør ha større plass i det daglige arbeidet.

Hva er ditt tips til de som vurderer denne utdanningen?

Mitt tips til de som har lyst å starte på dette studiet er at de må være søkende for ny kunnskap. Det er et spennende tema, og vi har så absolutt mye å lære. Palliasjon og lindrende behandling handler ikke bare om å gi en sprøyte for at pasienten ikke skal ha det vondt. Det krever innsikt i pasientens og familiens situasjon, og det krever kunnskap på hvordan vi som helsepersonell handler utifra situasjonen.

Det burde være en selvfølge å inkludere palliasjon og lindrende behandling i sykepleierutdanningen generelt. Nyutdannede burde gått ut av studiet med en viss kunnskap om hva det innebærer å møte pasienter og familier i den terminale fasen av livet.

Om jeg anbefaler det? Så absolutt! Det er verdifull og nødvendig kunnskap i dagens helsevesen og de utfordringene vi møter i kommunehelsetjenesten.