Studentintervju palliativ omsorg med Aina Lilleberg

Publisert 10. September 2020, 08:16

Aina fullførte nylig videreutdanning i palliativ omsorg. Les hva hun har å si om studiet og hva hun tar med seg videre.

 

Jeg heter Aina Lilleberg, er 43 år, gift og har to gutter på 11 og 16 år. Jeg har alltid hatt lyst til å bli sykepleier, men prøvde litt andre retninger som lærerutdanning og Norges Musikkhøgskole først. Da jeg startet på sykepleierutdanningen på Lovisenberg falt alle brikkene på plass, og jeg har ikke angret en dag på den beslutningen. Jeg kunne aldri blitt noe annet enn sykepleier. 

Jeg jobbet 7 år på sykehus, før jeg nå har 13 år på langtidsavdeling på sykehjem. Det siste halve året som fagansvarlig sykepleier. Hele min arbeidsskarriere har jeg vært opptatt av smertebehandling, lindring og menneskemøter. I tillegg er jeg over middels interessert i lover, regler, NOUer, stortingsmeldinger og forskning. 

I fjor sommer etter at jeg hadde fått plass ved videreutdanningen i palliativ omsorg skulle vi rydde i huset vi bor i. Da kom jeg over hovedoppgaven min fra sykepleien (det var før det het bachelor...jeg er så gammel), og den hadde tittelen «Håp - i livets siste fase». Den hadde jeg glemt litt og jeg husker at veilederen frarådet meg og min medstudent om å skrive om dette, da det var litt for høyt nivå i forhold til grunnutdanningen. Men vi insisterte. Så lindring og menneskemøter har vært med meg i snart 20 år som sykepleier. 

Barna mine synes jeg leser veldig merkelige bøker som ofte handler om døden. Ellers er det Forskningsartikler, Stortingsmeldinger, handlingsprogram eller NOU som ligger fremme. Evidensbasert praksis er også en viktig sak for meg.

Hvorfor valgte du å ta en videreutdanning i palliativ omsorg?

Langtidsavdeling på sykehjem har endret seg helt enormt de siste ti årene. Pasientene vi får inn er veldig mye sykere, de har flere diagnoser og har kortere liggetid enn tidligere. Dette krever en helt annen kompetanse hos personalet. Det holder ikke bare med et varmt hjerte. Som en av foreleserne våre sa, det må være kloke hoder også! 

Pasientene dør etter mye kortere tid på sykehjemmet enn tidligere, og vi har kortere tid på å forberede, spesielt pårørende. Pasientene selv er ofte mer forberedt enn pårørende. Kompetanse i komplekse tilstander og ikke minst det å ta vare på hele mennesker ønsket jeg meg mer kunnskap om. Det å kunne være med å vurdere og igjenkjenne når er det døden nærmer seg og hva vil være best for akkurat det mennesket du har foran deg?

Kompetanse til å hjelpe hele mennesker og pårørende, og ikke minst få kunnskap om å jobbe systematisk med kvalitetsforbedring har vært viktig. Det å gjøre andre gode ønsket jeg også å lære mer om.

Hva har studiet hatt å si for jobben din og hva tar du med meg videre?

Jeg har alltid hatt høye ambisjoner om at tjenesten vi leverer skal ha god kvalitet, og at pårørende og pasientene selv skal være fornøyde. Igjennom studiet har jeg fått en ny måte å se på arbeidet mitt på. Jeg er nå fornøyd med små endringer og bruker mye mer tid på å veilede kollegaer enn tidligere. Det med spredning av kunnskap har jeg nå i enda større grad forstått viktigheten av. 

Studiet inneholdt mye kunnskap jeg var kjent med fra før, men det er fordi jeg er over middels opptatt av dette fagfeltet. Det viktigste jeg har tatt med meg etter studiet er kompetanse i spredning av kunnskap, og at små skritt faktisk er godt nok i endringsarbeid! 

Dette studiet har bidratt til at jeg i mindre grad vil bli utbrent og at jeg er mer tilfreds med den jobben jeg gjør. Det å bli vist sammenheng mellom kunnskapsbasert praksis, lover, regler, stortingsmeldinger og NOU gjør landskapet tydelig og mer forståelig. Mitt neste mål er en master og jeg gleder meg veldig til å kunne få begynne.

Hvordan har det vært å kombinere jobb og studier?

For meg har det vært problemfritt å kombinere studier, arbeid og familie. Det er lurt å ha skriftlig avtale med arbeidsgiver slik at man slipper misforståelser med tanke på for eksempel erstatningsfri når vi er på skolen på en turnusfri dag, slik at man får den igjen. 

LDH har gjort det veldig enkelt for studenter når det gjelder pensum. Jeg har ikke gått på skole på 20 år og var svært spent da jeg skulle begynne, men det gikk over all forventning fordi alt er så godt lagt til rette. LDH har tidlig lagt ut studieuker og eksamen, så det er ingen problem med å ha alt klart før sommerferien! Simen og Karoline som har ansvar for studiet er helt fantastiske. De er alltid blide og imøtekommende, og for en fagkunnskap. Det er bare å komme seg på skolebenken folkens!

Hva er ditt tips til de som vurderer dette studiet?

Avklar med arbeidsgiver skriftlig ift. skoleuker og eksamen, samt lesedager og dager du egentlig har fri i turnus. Legg opp en god plan for studietiden. Med god struktur er det enkelt å studere, jobbe og ha et liv! Men det nytter ikke uten planlegging! 

Lytt til tips og råd underveis, møt opp på skolen. Det å treffe andre og ikke minst få oppleve utrolig dyktige forelesere er så verdifullt. I studiet har vi hatt mange forelesere som har en internasjonal stemme og meget viktige fagpersoner i palliasjonsfeltet i Norge. I tillegg har Simen håndplukket flere utrolig dyktige folk som jobber «på gulvet» og det er en stor motivasjon for oss studenter. En kan jo bli litt blåst av banen av nasjonale stemmer som Are Normann, Ellen Bjerkeset, Astrid Rønsen og kona til Stein Kaasa. Studiet har en svært god blanding av gode komponenter og her er det ingen tilfeldigheter. Jeg skulle virkelig ønske at studiet varte et år til! Tusen takk til LDH, Simen og Karoline for et fantastisk år!