Virtuelle refleksjonsgrupper - veien mot fleksibel samarbeidslæring

Lovisenberg diakonale høgskole har fått tildelt midler fra Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning) for å støtte et digitaliseringsprosjekt for utdanningskvalitet. Prosjektets lengde er 2 år, fra januar 2019 til desember 2020.

Hvordan komme i gang med virtuelle refleksjonsgrupper

Publisert 28. Januar 2020, 20:14

Sist oppdatert 26. Februar 2021, 16:16

Om prosjektet

Hensikten med prosjektet er å undersøke om virtuelle refleksjonsmøter kan bidra til at masterstudenter i avansert klinisk intensivsykepleie oppnår læringsutbyttene om analytisk og selvstendig profesjonsutøvelse i større grad enn i dagens utforming med fysiske campusmøter. Vi ønsker å tilrettelegge praksisstudiene slik at vi kan øke mulighetene for å rekruttere studenter utenfor Oslo og omegn da det er varslet en kritisk mangel på intensivsykepleiere innen få år.

Virtuelle refleksjonsgrupper - veien mot fleksibel samarbeidslæring

Webinarteknologi gir økt pedagogisk fleksibilitet som utnyttes ved at studentene får mulighet til å reflektere over egne praksiserfaringer i samarbeid med praksisveileder, underviser og medstudenter. Fordi møtet foregår i et webinar slipper studentene å reise bort fra praksisstedet, og praksisveiledere får bedre mulighet til å bidra med sine vurderinger inn i den faglige diskusjonen. Gjennom hyppigere møtevirksomhet vil studenter kunne bli bedre kjent og tryggere på hverandre, noe som kan bidra til at de våger å uttrykke sine tanker og faglige vurderinger i fellesskap.

Gjennom prosjektet skal vi utvikle et læringsdesign med en tydelig struktur for interaksjonen i webinarene, hvor studenten som leder møtet har ansvaret for å styre diskusjonen og tildele taletid mellom medstudenter, praksisveileder og underviser. I tillegg vil vi fokusere på å gjøre studentene motiverte og trygge til å bruke verktøyet ved å ha opplæring og tilvenning i forkant av refleksjonsmøtene. På denne måten vil vi kunne legge til rette for best mulig samarbeid og dialog.

Prosjektet skal bidra til utdanningskvalitet ved å utvikle et mer fleksibelt læringsdesign i praksisstudier. Som en del av sluttføringen av prosjektet vil vi beskrive en pedagogisk modell for gjennomføring av virtuelle refleksjonsgruppemøter, samt beskrivelser av erfaringer og muligheter til anvendelse for øvrige profesjonsutdanninger.

 

Prosjektgruppen

Prosjektleder: Marianne Trygg Solberg, førsteamanuensis, MEVU avdelingen

Ørjan Flygt Landfald, pedagogisk rådgiver, avdeling for bibliotek og digitale tjenester og prosjekt KILDE

Styringsgruppen:

Anne Lene Sørensen, Instituttleder master-, etter og videreutdanningen

Sara Clarke, leder prosjekt KILDE og avdelingsleder, bibliotek og digitale tjenester