Publisert 13. September 2022, 12:48
Sist oppdatert 10. Mai 2023, 15:36
Gi leseren oversikt
Oversiktligheten til en tekst avhenger av hvordan du hjelper leserne dine til å navigere i den. Hver side trenger en klar overskrift. Strukturen på en side skapes ved deloverskrifter, også kalt mellomtekster. Artikler og tekstdokumenter starter ofte med en ingress. Dette er et par setninger som presenterer hovedpunktene i teksten.
Gode overskrifter og mellomtekster viser tekstens struktur. Kapittelnavn, overskrifter, ingresser og mellomtekster kalles paratekstlige elementer, og fungerer som innganger til teksten. Hver på sitt vis hjelper de leseren til å forstå hva vi vil med teksten. Bilder og bildetekster, figurer og figurtekster er også innganger til teksten. Flere gode innganger til teksten gir bedre oversiktlighet og bedre læring. Punktlister og tekstbokser med forklaringer eller definisjoner kan også bidra til å gjøre en tekst mer oversiktlig.
Bildet under viser en tekst fra avisen The Guardian. Den viser mange paratekstlige elementer: Overskrift, ingress, bilde og bildetekst har vi nevnt over. I tillegg har denne teksten stikkord og stjerner.
Lesbarhet
Lesbarhetsindeks eller liks er et mål på hvor kompleks en tekst er. Liks er utarbeidet av den svenske pedagogen Carl-Hugo Björnsson (Björnsson 1968). Den regnes ut på grunnlag antall ord per setning, antall setningsterminatorer (punktum, kolon, stor forbokstav) og antall lange ord (flere enn 6 bokstaver).
Jo lavere lesbarhetsindeksen er, jo enklere er språket. I norsk regnes 40 som en normal liks, mens en liks på 60 eller mer vil gjøre en tekst tung å lese. Lærebøkene i 1. klasse i barneskolen har en liks på ca. 20 (i følge Store norske leksikon). Dette avsnittet ligger på 22.
En lesbarhetsindeks med tall på normal eller under, forbedrer kommunikasjonen: De er bedre egnet for studenter med dysleksi eller konsentrasjonsvansker. De vil også hjelpe mange studenter som ikke har norsk som morsmål eller som ikke har vært studenter på mange år. Potensielt sett er det altså mange av studentene som har glede av god lesbarhet.
For å undersøke lesbarhetsindeksen på en tekst, kan du bruke lesbarhetskalkulatoren til Skriftlig.no. Du må ikke kjenne lesbarhetsindeksen til tekstene dine, men det er nyttig å tenke på indikatorene nevnt over, spesielt hvor mange ord du har per setning og hvor mange lange ord du bruker.
Klarhet
«Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den,» ifølge International Plain Language Working Group.
Tungt og uklart språk kan skape avstand mellom avsenderen og mottakeren. Klarspråk minsker avstanden og skaper tillit og trygghet, som legger til rette for læring.
En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne
- finner det de trenger
- forstår det de finner
- kan bruke det de finner til å gjøre det de skal
Klarspråk krever ikke at språket forenkles for enhver pris. Forenklingen skal ikke gjøre språket fattig eller unyansert. Ikke alle tekster kan være enkle, og ikke alle tekster kan være fri for fagspråk. Det viktige er at teksten er tilpasset mottakeren. Komplekse tekster kan gjøres lettere tilgjengelige ved hjelp av paratekstlige elementer (beskrevet over). Og fagspråk kan introduseres ved hjelp av definisjoner og forklaringer.
Denne veiledningen er basert på en tekst fra nettkurset Nettpedagogikk og fleksibel opplæring, som er publisert med Creative Commons-lisens av Høgskolen i Østfold.