Bør dødshjelp legaliseres i Norge?

Morten Magelsen, lege og førsteamanuensis, Carl Tollef Solberg, lege, forsker og filosof, samt professor emeritus Per Nordtvedt ga studentene en innføring i det relevante begrepsapparatet, og gikk gjennom medisinske og etiske problemstillinger helsepersonell står overfor i situasjoner hvor aktiv dødshjelp aktualiseres.

Magelsen oppfordret også studentene til å være forberedt til å debattere temaet, og ikke være redd for å ta del i det offentlige ordskiftet. Det er viktig at meningene til helsepersonell blir hørt, gitt kunnskapen, erfaringen og ansvaret denne gruppen har sammenlignet med befolkningen for øvrig.

Dette er en oppfordring fra meg. Dere trenger å være forberedt. Den offentlige debatten trenger at dere helsearbeidere er med i debatten, med den kunnskapen og erfaringen dere har.

Morten Magelsen Lege og førsteamanuensis

Hva er dødshjelp og hva mener folk?

Aktiv dødshjelp er for mange et vanskelig tema å snakke om. Seminaret var derfor tilrettelagt for å få frem en nyansert debatt, hvor argumenter både for og imot dødshjelp ble presentert på en nøytral måte.

Aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, men med jevne mellomrom debatteres temaet i offentligheten.

Basert på tidligere spørreundersøkelser er flertallet av befolkningen positiv til dødshjelp for personer med en dødelig sykdom og kort forventet levetid. Når spørsmålet stilles til helsepersonell er flertallet av legene motstandere, mens sykepleiere er mer positive enn legene. Statistikken viser også at yngre generelt sett er mer positive til dødshjelp sammenlignet med den eldre delen av befolkningen.

Flertallet av norske politikere er også imot aktiv dødshjelp, og slik det er nå finnes det ikke et politisk grunnlag for å endre nåværende lovverk.

Når vi snakker om dødshjelp er det viktig at vi har god kontroll på det faglige begrepsapprattet. Magelsen delte følgende definisjoner for dødshjelp:

• Dødshjelp er samlebetegnelse for eutanasi og assistert selvmord
• Eutanasi er handlingen hvor helsepersonell, på forespørsel fra pasienten, forårsaker pasientens død med hensikt gjennom injeksjon av dødbringende medikamenter
• Assistert selvmord er hvor man skaffer til veie dødbringende medikamenter som personen inntar selv

Behandlingsbegrensing innebærer å avslutte eller ikke starte behandling som kan være livsforlengende hos en alvorlig syk pasient. Noen definerer dette som passiv dødshjelp, men Magelsen ga uttrykk for at begrepene aktiv og passiv dødshjelp er problematiske og uklare.

En komplisert debatt

Debatten om dødshjelp kan være vanskelig å følge, da det er mange synspunkter og utgangspunkt, og man kommer raskt inn på grunnleggende spørsmål innenfor etikk, moral og menneskeverd. I tillegg vil den enkeltes verdisyn påvirke hvordan man vektlegger og forstår fakta, samt hvordan man vektlegger den medisinske vurderingen relativt til de faktorene som ikke kan kvantifiseres, for eksempel religion og kultur.

For å sette debatten i noen faste rammer, kategoriserte seminaret debatten inn i fem overordnete temaer:

1. Grunnleggende spørsmål liv og død
2. Retten til å bestemme over egen død og selvbestemmelsens grenser
3. Hjelperes rolle i dødshjelp
4. Helsefaglige premisser i debatten
5. Lovgivning og andre lands erfaring

Innen disse temaene finnes det mange aspekter som veier for og imot dødshjelp, herunder dem som aktualiseres for helsepersonell i land hvor dødshjelp er lovlig. Magelsen og Solberg tok på seg rollene som for og imot i debatten, og tok systematisk for seg hvert av undertemaene. Seminaret debatterte også vurderinger for overbehandling ved livets slutt («når er nok, nok?»), og friksjonen mellom tradisjonell profesjonsetikk og den profesjonelle rollen til helsepersonell som utfører aktiv dødshjelp.

Før seminaret startet ble studentene spurt om deres holdning til aktiv dødshjelp, og tallene samlet inn via mentimeter viste et flertall mot dødshjelp. Da de samme spørsmålene ble gjentatt i slutten av seminaret hadde veldig få endret mening.

Sterke historier og perspektiver fra palliativ avdeling

Avslutningsvis fortalte tidligere sykepleier Anne Blaafladt om hennes erfaring fra palliativ (lindrende) behandling. Blaafladt ga studentene et praktisk perspektiv på hvordan det var å jobbe med pasienter som har sterke smerter, og hvilke profesjonelle og etiske vurderinger hun og kollegaene hennes måtte gjøre i behandlingen av disse. Blaafladt fortalte tilhørerne mange sterke historier fra en livsalder tett på pasienter som har kort tid igjen å leve. Opplevelsene til Blaafladt utløste mange spørsmål fra studentene, og flere delte tilsvarende historier fra sitt eget liv.

Etter sesjonen med Blaafladt ble studentene nok en gang spurt om deres holdning til aktiv dødshjelp; resultatet var fortsatt tilsvarende begynnelsen av seminaret.