Samtidig er det begrensede ressurser og mindre tilgang til faglært personell. I sykehjem møter personell utfordringer med å prioritere hva som kan utføres og hva som må utelates ved mangel på tid. Denne prioriteringsprosessen påvirkes blant annet av egenskaper ved praksismiljøet. I sin doktorgradsavhandling har Rebecka Maria Norman utviklet og evaluert to spørreskjemaer som måler to sider av sykepleiepraksis i norske sykehjem, henholdsvis praksismiljøet og ikke utført pleie.

Norman disputerte med sin avhandling "Measuring nursing practice in Norwegian nursing homes. Identification, modifications and evaluation of instruments" 9. september 2019. Doktorgradsavhandlingen er avlagt ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo og Folkehelseinstituttet, og er finansiert av Norsk sykepleierforbund. Siden januar 2019 har hun jobbet ved Lovisenberg diakonale høgskole, og er i dag ansatt som førsteamanuensis.

Flere eldre, sykere pasienter

Selv har Norman jobbet lenge på sykehjem og sett hvor utfordrende jobben man gjør som sykepleier eller pleiepersonell kan være. Særlig sett i sammenheng med at det blir flere eldre pasienter som er sykere og har mer komplekse omsorgsbehov, som igjen krever mer kompetanse. På grunn av tidsmangel er sykepleiepersonell ofte nødt til å prioritere pleieoppgaver som fører til at nødvendig pleie ikke blir utført. 

– Jeg er veldig opptatt av å sikre nok kompetanse i sektoren og at de ansatte skal få gode nok betingelser til å gjøre en god jobb slik at prioriteringer blir gjort på en god måte. Dette vil igjen kunne bidra til å gi pasientene pleie og omsorg av god kvalitet på sykehjemmene. De ansatte jobber nært pasientene og informasjon innhentet fra dem vil være verdifull når man måler og evaluerer viktige deler av tjenesten. 

Spørreskjemaet er utviklet til å måle sykepleiepersonellet sine vurderinger av praksis og kan blant annet kartlegge svakheter i dagens praksis, evaluere forbedringstiltak og brukes i forskning som igjen forhåpentligvis vil komme pasientene tilgode. I en grundig systematisk og metodisk prosess ble skjemaenes pålitelighet og gyldighet evaluert, og det ser ut til at instrumentene fungerer godt og kan brukes til det dem er intendert til.

Omfattende metoder og veien videre

Prosjektet har involvert forskjellige metoder, inkludert en "scoping review", kvalitative intervjuer med personell, referansegruppe med eksperter, oversettelse av de valgte spørreskjemaene, utvikling av tilleggsspørsmål, og én-til-én intervjuer med ansatte for å prøve ut, og deretter forbedre skjemaene. Spørreskjemaene ble så sendt ut i en elektronisk spørreundersøkelse til ansatte i et utvalg norske sykehjem og dataen ble evaluert statistisk. Den omfattende metoden har vært tidkrevende og tidvis utfordrende, men mest lærerik og spennende.  

Hvor krevende det kan være når så mye er avhengig av andre enn en selv, forteller Norman var en viktig lærdom fra arbeidet med avhandlingen. Særlig har det vært utfordrende å nå ut til kommunene i Norge. Hun forteller at hun har sendt forespørsel til alle landets kommuner, men at de er veldig ulikt organisert så det var vanskelig å finne personer å samarbeide med om forskning. 

Videre er Norman veldig nysgjerrig på hva all dataen hun har samlet inn forteller. Hun har i avhandlingen evaluert spørreskjemaene, men ønsker nå å bruke dataen hun har samlet inn for å se på sammenhenger mellom praksismiljøet og ikke utført pleie i norske sykehjem. Hun synes det er meningsfylt å få jobbe videre med dataen hun har samlet inn, og viktig å få det ut. Derfor er hun allerede i gang med neste artikkel. 

Komiteen er avbildet øverst i saken. Fra venstre: Disputasleder, førsteamanuensis Hilde Wøien, Universitetet i Oslo; Førsteopponent, professor Helle Wijk, University of Gothenburg; Doktorand Rebecka Norman; Andreopponent, professor Mirjam Ekstedt, Linnaeus University; Tredje medlem og leder av bedømmelseskomiteen; professor II Anners Lerdal, Universitetet i Oslo.