Trine-Lise Jansen disputerte 18. april med sin avhandling «Moral distress in acute psychiatric nursing. An insider perspective of sources, responses, and ways of coping» ved MF vitenskapelige høyskole. Jansen jobber også i bacheloravdelingen ved Lovisenberg diakonale høgskole.

– ­Et sentralt funn er at deltagerne står overfor mangefasetterte etiske dilemmaer og ofte uforenelige krav, som kombinert med nærhet til pasientens lidelse gjør sykepleierne utsatt for moralsk stress. Ofte er det også vanskelig eller nesten umulig å vite hva som er rett å gjøre, forteller Jansen.

Hun forklarer videre at utilstrekkelige ressurser, sykere pasienter, og raskere utskrivelser kan føre til overfladisk og mangelfull behandling. Utilstrekkelig bemanning og bruk av ufaglærte på kvelds- og helgevakter gjør sykepleierne bekymret for kvaliteten på behandlingen. Ikke minst gjelder dette oppfølgningen av de sykeste pasientene, også de som er selvmordstruede eller har forhøyet voldsrisiko. Bruk av tvang som kanskje kunne vært unngått med tilstrekkelig og kompetent bemanning, og også vegring mot bruk av tvang, kan skape moralsk stress.

Moralsk utfordrende

Å skulle yte god behandling og være terapeutisk når man utsettes for trusler om fysisk og psykisk vold, er moralsk utfordrende. De moralske utfordringene er forsterket eller farget av pågående diskusjoner, trender, og terapeutiske, politiske, og etiske idealer i dette feltet.

– Sykepleiere som arbeider på akuttpsykiatriske avdelinger er involvert i et komplekst samspill mellom politiske og profesjonelle idealer om å redusere bruk av tvang, samtidig er de ansvarlig for sikkerheten til både pasienter og kolleger, og for å skape en terapeutisk atmosfære. Ytre hindringer som utilstrekkelige ressurser kan videre hindre helsepersonell/sykepleiere i å realisere behandlingsidealene som de står overfor, forklarer Jansen.

Å ikke forholde seg til sitt moralske stress har en høy pris

Jansen forteller at sykepleierens moralske sensitivitet ser ut til å være både et premiss for og en årsak til moralsk stress, selv om deltagerne hadde divergerende synspunkter og ulik opplevelse av moralsk bekymring. Følelser av utilstrekkelighet, å være i en skvis mellom idealer og klinisk virkelighet, og å svikte pasientene, skaper moralsk stress.

Moralsk stress forårsaker dårlig samvittighet og følelser av skyld, skam, frustrasjon, sinne, tristhet, utilstrekkelighet, mental tretthet, følelsesmessig nummenhet og følelse av fragmentering. Andre føler seg følelsesmessig “flate”, kalde og tomme, og utvikler høyt blodtrykk og søvnproblemer. Moralsk stress kan føre til redusert kvalitet på omsorgen, som igjen kan skape dårlig samvittighet og forårsake moralsk stress.

– Deltagerne forsøkte å håndtere sitt moralske stress på ulike måter, for eksempel å mentalt sortere; gjennom å tenke gjennom sine etiske dilemma eller bringe dem til ledelsen, ikke «ta med seg problemer hjem», bruke mye tid på Netflix etter jobb, ta en sykedag eller å lojalt gjøre som de ble fortalt og prøve å gjøre seg immune. Å ikke forholde seg til sitt moralske stress ser ut til å ha en høy pris, sier hun.

Kan true vår moralske integritet

– Jeg ble opptatt av denne tematikken i forbindelse med analyse av data i et annet prosjekt jeg var med på hvor vi hadde intervjuet sykepleiere på en psykiatrisk avdeling. Litteratursøk viste at dette fenomenet var lite studert innen psykisk helsefeltet og i en akuttpsykiatrisk kontekst, forteller Jansen.

Hun mener moralsk stress er viktig å tematisere. Konsekvenser av gjentagende eller vedvarende moralsk stress kan være mistrivsel, resignasjon, moralsk ufølsomhet, lavere kvalitet på behandlingen og det kan føre til utbrenthet på sikt hvis det ikke håndteres på en god måte.

– Å gå på akkord med sine verdier kan dessuten true vår moralske integritet – det kan bli vanskelig å se seg selv i speilet. Forskning tyder på at moralsk stress er en betydningsfull faktor for at sykepleiere skifter jobb og for at noen velger å forlate yrket helt. Hvilket jo er et samfunnsproblem da vi mangler sykepleiere og denne kompetansen.

Veien videre

Jansen forteller at det har vært veldig fint å kunne fordype seg i en tematikk hun opplever som viktig og interessant, og forteller at hun har lært mye om å skrive forskningsartikler og om de ulike delene av forskningsprosessen.

Nå er hun tilbake i bacheloravdelingen ved LDH og skal ha ulike arbeidsoppgaver oppgaver der. Hun ønsker i tillegg å arbeide videre med tematikken fra sitt doktorgradsprosjekt.