Nordaunet disputerte med avhandlingen «FLORENCE: Nurses' Scope of Practice, its Contextual Modulators and the Fundamentals of Care in Home- and Facility-based Care: A Mixed Methods Design».

Sykepleiepraksis i en kompleks kontekst

Avhandlingen bygger på en pragmatisk vitenskapsfilosofi og kombinerer både kvalitative og kvantitative metoder. Han påpeker at anvendelsen av et rammeverk for sykepleie har vært et godt verktøy for å kartlegge praksis.

Et av de sentrale funnene er at sykepleieres praksis ofte forstås isolert fra den komplekse konteksten den utøves i. Dette gir, ifølge Nordaunet, et upresist bilde av sykepleieres arbeid. Observasjoner fra sykehjem viste at både sykepleiere og helsefagarbeidere arbeider under stramme tidsrammer, men samtidig viser en høy grad av sensitivitet for påvirkninger fra arbeidsmiljøet. Dette, samt andre faktorer som ledelse, ressurser, personalsammensetning og belastning utgjør en avgjørende rolle for hvordan sykepleiere og helsefagarbeidere kan ivareta brukeres grunnleggende behov.

Intervjuer med ansatte utdypet hvordan sykepleiere og helsefagarbeidere beskriver praksisen sin på ulike måter. Sykepleierne fokuserte i stor grad på fysiske og medikamentelle behov, mens helsefagarbeidere brukte et mer nyansert språk for å beskrive relasjonelle og psykososiale behov. Dette gir viktig innsikt i hvordan ulike faggrupper tilnærmer seg oppgaver og roller i pleien.

Profesjonsidentitet i endring

Gjennom en spørreundersøkelse fant Nordaunet at arbeidsmiljøet har stor påvirkning for sykepleieres profesjonsidentitet.

Et viktig funn er at profesjonsidentiteten er sterkere forankret hos eldre generasjoner av sykepleiere, som Baby-boomers og Generasjon X, enn hos yngre generasjoner som Millennials og Generasjon Z. Dette tyder på at yngre sykepleiere trenger mer støtte i utvikling og vedlikehold av sin identitet i yrket.

Viktigheten av temaet

Nordaunets avhandling er en del av en forskningsplattform som er et samarbeid mellom Lovisenberg diakonale høgskole og Karlstads universitet, med mål om å styrke forskningen på langtidshelsehjelp i Norge og Sverige.

– Behovet er stort da dette tjenesteområdet har en økende andel eldre brukere med sammensatte behov for sykepleie som retter seg mot grunnleggende behov, forklarer Nordaunet.

Ved siden av dette var det et mål å belyse sammenfiltringen av sykepleiepraksis, noe som medførte et fokus på kontekstuelle modulatorer og dets sammenheng med det profesjonelle praksismiljøet.

Veien videre

Nå som disputasen er gjennomført, ser Nordaunet fremover mot nye forskningsprosjekter.

– Gitt at avhandlingsarbeidet er bygget på rammeverk for intervensjonsutvikling, vil et naturlig neste steg være å utvikle intervensjoner som søker å bedre det profesjonelle arbeidsmiljøet og sykepleieres praksis og identitet, sier han.

Videre understreker han at det fortsatt finnes kunnskapshull som må fylles. En dypere forståelse av hvordan mellomledere, tjenesteledere og beslutningshavere prioriterer, og forstår sykepleieres praksisområde, vil være avgjørende for å utvikle effektive tiltak. Dette arbeidet vil kreve ekstern finansiering.

Med sin avhandling har Ole Martin Nordaunet lagt et viktig grunnlag for videre forskning og forbedring av sykepleiepraksis. Gjennom sitt arbeid har han belyst både utfordringer og muligheter, og hans forskning gir verdifulle bidrag til en sektor som står overfor stadig mer komplekse behov.