Hvert tiende barn blir født for tidlig hvert år. Nyfødtfaget er i rask utvikling, og i dag reddes flere premature og syke nyfødte enn noen gang. Det er ingen å miste.
Publisert 30. juni 2023, 12:31
Sist oppdatert 30. juni 2023, 12:41
Saken er først publisert i Magasin fra Lovisenberg. Tekst: Cathrine T. Pettersen. Foto: Emmaline Sophie Hekneby.
Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) tilbyr Nordens eneste masterutdanning innen avansert klinisk nyfødtsykepleie. Høyskolen var banebrytende allerede i 2005, da den første videreutdanningen i nyfødtsykepleie ble etablert. Mari Oma Ohnstad var én av dem som tok denne.
I dag jobber hun som høgskolelektor på masterutdanningen ved LDH. Mari har viet hele karrieren til de aller minste.
– Jeg hadde aldri tenkt på at nyfødtsykepleie var en mulig karrierevei, men det er så givende å jobbe med barna og familiene. Det er en helt egen verden som ikke så mange kjenner til, forteller hun.
Som nyutdannet sykepleier fikk Mari sin første jobb på barneklinikken, inkludert nyfødtintensiv avdeling, på Rikshospitalet. På grunnutdanningen i sykepleie lærte hun lite om premature og syke nyfødte. Hun forelsket seg i avdelingen og faget og kjente et behov for å heve kompetansen gjennom videreutdanning i nyfødtsykepleie. Etter denne fikk hun ansvar for sykere barn, inkludert barna som lå på respirator og barn som hadde behov for avansert intensivmedisinsk behandling.
LDHs profil handler i stor grad om samfunnets mest sårbare grupper, slik det har vært siden oppstarten for sykepleierutdanning på Asylet på Grønland i 1868.
– For tidlig fødte barn og syke nyfødte er blant de mest sårbare vi har. De fortjener den absolutt beste kompetansen, som vi kan gi dem gjennom nyfødtsykepleie på nyfødtintensiv. Dette er en pasientgruppe uten egen stemme, og den stemmen må vi være, mener Mari.
Foreldrene er ofte i sjokk i begynnelsen
Mari Oma Ohnstad
Førsteamanuensis
Det kritisk syke barnet er hovedpersonen, og man må kunne mestre avansert sykepleie for at barnet skal ha det bra. I tillegg må nyfødtsykepleieren også ivareta foreldre og søsken. Foreldrene er ofte i sjokk i begynnelsen. De må støttes og veiledes, slik at de blir en del av behandlingsteamet rundt barnet.
– Vi må ha de nødvendige fasilitetene og ressursene til rådighet for kunne tilby best mulig pleie og behandling. Jeg har ofte følt at den nyfødte intensivpasienten er blitt nedprioritert. Nyfødtsykepleierne må kunne formidle hva som behøves av kompetanse på slike spesialiserte avdelinger, sier Mari.
Masterstudiet i avansert klinisk nyfødtsykepleie er tilrettelagt for sykepleiere med klinisk erfaring, som vil videreutvikle sin kompetanse og ta et utvidet ansvar for premature og akutt kritisk syke nyfødte og deres nære familie. LDH har flere ansatte som tar doktorgrad innen nyfødtsykepleie og som bidrar i å styrke forskningsfeltet og utdanningen.
Regjeringen ønsker å gjøre utdanningen tilgjengelig, uavhengig av hvor i landet man bor. Derfor ble det i 2021 gitt millionstøtte til et LDH-prosjekt som gir fleksibelt læringsdesign. Nå kan studiet fra LDH tilbys flerregionalt, både innenlands og i Norden.
– At nyfødtsykepleierne formidler det de observerer og vurderer, er helt avgjørende for de beslutningene som skal tas. På masterstudiet ved LDH er vi med på å forme nyfødtutdanningen og nyfødtsykepleiere for fremtiden, utdyper Mari.
Utviklingen innen nyfødtfaget skjer raskt og omfatter forskning, utstyr og medikamenter. Mest i vinden er overgangen til familiebasert utforming av nyfødtavdelingene. Man går bort fra den åpne løsningen hvor barna ligger tett i tett og over til familierom. Bruken av respiratorbehandling har også endret seg de senere årene.
– Vi er blitt mer klar over de uheldige konsekvensene respiratorbehandling kan føre med seg. Derfor er det et ønske å begrense denne typen behandling og å la babyene puste så mye de kan selv, sier Mari.
Hun er i avslutningen av sitt PhD-prosjekt som omhandler respiratorbehandling for de aller minste pasientene som legges inn på nyfødtintensivavdelingen, altså barn som fødes før svangerskapsuke 26.
– For den pasientpopulasjonen jeg ser på, vil de rett etter fødsel eller i løpet av oppholdet på nyfødtintensiv ha behov for respiratorbehandling. Dette er helt nødvendig for at disse barna skal kunne overleve, understreker Mari.
Hun har selv erfart i klinikken hvor vanskelig det er å vite når barnet er klart til å kunne puste selv. Selv om man har noen indikatorer å gå etter, er det ofte opp til den enkelte kliniker å prøve. Det er ingen enkel prosedyre å ta barnet av respirator. Mange ganger viser det seg at barnet er tatt av for tidlig og må legges tilbake på respirator. Mari ønsker å finne det optimale tidspunktet å slutte på.
Et nyfødt barn kan reddes helt ned i svangerskapsuke 23. Det er etiske diskusjoner rundt når det er forsvarlig med livreddende behandling.
– Jeg har stått med disse pasientene, og det er vanskelig å spå om fremtiden og vite hvordan det skal gå. Dette er en pasientgruppe som krever høy kompetanse og tverrfaglig samarbeid i flere uker før de kan reise hjem sammen med familien sin. Gjennom oppholdet vil barnet og foreldrene oppleve mange oppturer og nedturer, mange foreldre har beskrevet det som en berg- og dalbane av følelser, forteller Mari.
Hun legger til at nyfødtsykepleiere må bidra med sin kompetanse inn i behandlingsteamet, ettersom det er sykepleierne som står med barnet 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Med denne kompetansen kan de rette beslutningene tas for hvert enkelt barn og for hver enkelt familie.
– Ingenting er så tilfredsstillende som å sende hjem en lykkelig familie med sitt nye barn, smiler Mari.