Mandag fikk Lovisenberg diakonale høgskole besøk av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland. Under besøket fikk statsråden høre om høyskolens studietilbud, utvikling av nye utdanninger og nye pilotprosjekter for praksisstudier i samarbeid med helsetjenesten.
Publisert 10. mars 2026, 14:49
Sist oppdatert 10. mars 2026, 14:50
Rektor Hulda Gunnlaugsdottir presenterte hvordan høyskolen arbeider for å møte behovene i en helsetjeneste i omstilling.
Lovisenberg diakonale høgskole er en høyskole i storbyen med tilbud til hele landet.
Hulda Gunnlaugsdottir
Rektor
– Lovisenberg diakonale høgskole er en høyskole i storbyen med tilbud til hele landet. Vi samarbeider blant annet om gjennomføring av master i avansert klinisk allmennsykepleie med studiesentre i Nord-Norge, Sør-Trøndelag og på Tynset, sa Gunnlaugsdottir.
Hun understreket at høyskolen jobber målrettet for å bidra til kompetanse der behovene er størst.
Lovisenberg diakonale høgskole har over flere år utviklet studietilbud som svarer på konkrete behov i helsetjenesten. Høyskolen var den første som utviklet et masterstudium innen psykisk helse, rus og avhengighet spesielt rettet mot sykepleiere.
I tillegg har høyskolen utviklet en videreutdanning i klinisk sykepleie i samarbeid med helseforetakene. Utdanningen startet med å tilby fordypning innen lungesykepleie, kardiologisk sykepleie, nevrosykepleie og gastrosykepleie. Gjennom samskaping mellom utdanning og klinikk har studiet blitt formet i takt med behovene i helseforetakene. Derfor tilbys det også fra 2026 en fordypning i ortopedisk sykepleie.
En annen videreutdanning som har kommet til etter anmodning fra flere helseforetak, er videreutdanning i barselomsorg for sykepleiere.
– Sykepleiere på barselavdelinger har i dag behov for mer spesialisert kompetanse enn tidligere. Derfor har vi utviklet en videreutdanning som kan styrke kompetansen i barselomsorgen, sa rektor.
Høyskolen har i år fått tildelt finansiering til 75 nye studieplasser, noe ledelsen uttrykker stor takknemlighet for. Utdanning av flere sykepleiere gjør at det er behov for å se med nye øyne på gjennomføring av praksis.
Som svar på dette har høyskolen startet et nytt pilotprosjekt for praksisstudier i samarbeid med helsetjenesten. Prosjektet skal utvikle nye modeller for hvordan praksis kan organiseres. Gunnlaugsdottir forteller at den første workshopen i dette prosjektet nettopp er gjennomført.
Statsråden uttrykte stor interesse for arbeidet.
Jeg synes dere jobber på helt riktig måte ved å jobbe sammen med helsetjenesten.
Sigrun Aasland
Forsknings- og høyere utdanningsminister
Statsråden synes dette hørtes ut som spennende tilnærminger og vil gjerne følge utviklingen til pilotprosjektet, slik at de kan ta med erfaringene inn i arbeidet med praksisstudier.
Studentparlamentet var også representert i møte med statsråden.
– Dere har veldig fornøyde studenter og lavt frafall. Jeg vil gjerne høre mer om erfaringene deres og om det er noe dere kan dele med andre, sa statsråd Aasland.
Leder i studentparlamentet, Hedvig Sudland Rønning, trakk blant annet frem betydningen av de prekliniske ukene før studentene går ut i praksis.
– Det er en veldig viktig forberedelse. Vi får både praktisk trening og forelesninger, og vi har også hatt pasienter inne som deler erfaringene sine. Det gir et annet perspektiv før vi selv skal ut i praksis, sa hun.
Sekretær i studentparlamentet, Gabrielle Lilleaas Oveland, fremhevet også hvordan studiet er bygget opp.
– Hvert fag bygger på det forrige, og vi gjennomfører ett emne om gangen. Det jeg lærte i høst merker jeg er veldig viktig nå som jeg er i praksis. Jeg opplever at høyskolen har tenkt nøye gjennom hvordan emnene er lagt opp, sa hun.
Statsråden roste også studentresultatene ved høyskolen.
Studentrepresentantene benyttet også anledningen til å løfte en utfordring mange sykepleierstudenter opplever: økonomien under praksisperioder.
Sudland Rønning forklarte at mange studenter følger veiledernes turnus i praksis, samtidig som de må jobbe ved siden av studiene for å få økonomien til å gå rundt.
– Noen må gjennomføre doble vakter fordi de går til deltidsjobben etter praksis. Det kan redusere læringsutbyttet, sa hun.
Statsråden var lydhør for innspillet. Hun mente det er et godt poeng at studiesituasjonen blir annerledes for studenter med mye praksis. Hun kunne også fortelle at det er satt ned et regjeringsoppnevnt utvalg som skal se på studiestøtten i sin helhet, og de har fått beskjed om å vurdere tiltak for å få flere studenter inn i utdanninger der det er stort behov.
Under besøket ble også behovet for å styrke tilveksten av førstekompetanse innen sykepleie løftet.
Skal sektoren kunne utdanne flere sykepleiere og videreutvikle relevante master- og videreutdanningstilbud med forskningsbasert undervisning, vil det være viktig å bygge opp tilstrekkelig fagkompetanse innen sykepleiefaget på flere nivåer. Ekstern finansiering til rekrutteringsstillinger vil ikke være nok til å dekke fremtidig behov.