Forskerne som holdt presentasjoner og forskningsleder. Bak f.v. Trine Lise Jansen, Johan Fodstad Larsen, Siren Eriksen. Midten f.v. Adelheid Hillestad og førsteamanuensis Randi Tofthagen. Foran f.v. Ingrid Hanssen og forskningsleder Kristin Heggdal.
Dagen var delt opp i to økter, og begynte med forskning innen demens, deretter psykisk helse. Etter hver økt ble det holdt paneldebatt med refleksjoner, spørsmål og innspill. Deltakere i paneldebatten var student Ingeborg Selnes, professor Rita Jakobsen, høgskolelektor Rigmor Hegertun og studieleder Espen Gade Rolland.
Velkommen og innledning ble holdt av forskningsleder/professor Kristin Heggdal. Hun brukte anledningen til å fortelle at vi må tydeliggjøre utfordringer og bidra med nye løsninger til morgendagens helsetjenester. Videre innledet hun med noen ord om sårbarhet, og refererte til nye perspektiver som påpeker at vi nå går bort fra å fokusere på sårbare grupper og heller retter søkelyset mot personer i sårbare situasjoner. Pandemien minner oss om at vi alle kan komme i sårbare situasjoner der vi trenger hjelp. Mennesker har ulike forutsetninger for å håndtere sårbarhet. Forskning viser at mennesker i sårbare situasjoner har noen iboende ressurser som de kan ta i bruk i møte med det vanskelige. Det handler om å mobilisere krefter til å gå videre og håndtere sårbarheten, ikke bare hvilken sårbarhet en har, men også hvilken styrke man har til å møte utfordringene i livet.
Demens og medvirkning på sykehjem
Førsteamanuensis Adelheid Hillestad presenterte sin forskning innen demens og medvirkning på sykehjem. Hun har gjennomført etnografiske feltarbeid på to skjermede avdelinger ved to sykehjem over en ettårsperiode. Forskningsfunnene viser at det er ulike samhandlingsmønstre i beboerenhetene, og at samhandlingsmønstrene forsterker beboernes oppførsel og stemning i fellesrommene ved sykehjemmene.
Mat som helse- og trivselsfaktor hos personer med demens
Professor Ingrid Hanssen har forsket på mat som helse- og trivselsfaktor hos personer med demens i ulike land. Hun fortalte at underernæring er et alvorlig problem blant eldre beboere på sykehjem og at pasienter med demens har vanskelighet for å uttrykke sine behov på dette område. Tidligere forskning viser at inntak av mat er en komplisert atferd. Gjennom Hanssens dybdeintervjuer av pårørende til personer med demens og pleiere med erfaring fra å ivareta personer med demens, viser hennes forskning at kulturelle uttrykk og mattradisjoner som er skapt i barndommen kan skape glede, minner, tilhørighet, gi mer matlyst og fremme samtaler pasienter i mellom. Syn, lukt og smak av mat som er gjenkjennelig fra barndommen er en universell kilde til glede og gir en følelse av tilhørighet.
«Selv om jeg har glemt det i morgen, vil jeg vite det i dag». Å forske på demens.
Professor Siren Eriksen tok for seg utfordringer som kan oppstå når man forsker på personer med demens. Inkludert forskerens rolle og ansvar, og om personer med demens skal inkluderes i forskning. Hun gav eksempel fra en studie av et helsetilbud for demente på gård der brukerne ble invitert til å delta i ulike aktiviteter og ble intervjuet underveis i aktivitetene. Studiet foregikk i ulike kontekster med forskjellige temaer, og med personer med demens i ulike stadier og med ulik bakgrunn. Eriksen la vekt på at det er forskerens ansvar å ivareta den demente sin integritet når forskning pågår.
Paneldebatt. F.v. høgskolelektor Rigmor Hegertun, student Ingeborg Selnes, professor Rita Jakobsen, studieleder Espen Gade Rolland og forskningsleder Kristin Heggdal.
Når jobben fører til moralsk stress
PhD-stipendiat og høgskolelektor Trine Lise Jansen sin forskning fokuserer på hvordan sykepleiernes jobb innen akuttpsykiatrien kan innebære moralsk stress. Forskningsmaterialet ble innhentet ved individuelle dybdeintervjuer og i fokusgruppeintervjuer. Funnene viser at det er utfordrende å være sykepleier i akuttpsykiatrien og at moralsk stress kan oppstå når de ikke opplever å få gjort en god nok jobb. Det kan for eksempel være at de må prioritere bort de «stille» pasientene, og at det noen ganger blir en uverdig bruk av tvang. Sykepleierne kunne kjenne på en skam som var vanskelig å håndtere. Ledernes rolle som støttepersoner for sykepleierne ble tydeliggjort.
Selvskading og bedringsprosesser – motsetninger og sammenheng
Førsteamanuensis Randi Tofthagen presenterte et av delstudiene fra sin doktorgradsavhandling om recovery (bedringsprosesser) ved selvskade. Hun presenterte brukerens stemme og erfaringer, som ble innhentet fra syv kvinner og en mann med gjennomsnittsalder på 36 år. Studien var avgrenset til selvskade på kroppens ytre. Funnene ble oppsummert i tre temaer; (1) vendepunkt som en start for recoveryprosessen, (2) å mestre hverdagen - en individuell prosess og (3) å verdsette nære relasjoner og relasjoner med psykiatriske sykepleiere - en sosial prosess.
Selvmordsuttrykk på Facebook – en ny arena for psykisk helsearbeid?
Høgskolelektor Johan Fodstad Larsen sine egne erfaringer som sykepleier i akuttpsykiatrien, var bakgrunn for mastergradsprosjektet. Fokus for studien var selvmordsuttrykk på Facebook som er blitt et økende problem i vår tid. Forskningen fokuserte på hjelperens opplevelse av selvmordsuttrykk på Facebook. For å studere dette, intervjuer han syv deltakere (helsepersonell) mellom 39-59 år fra tre ulike akutteam. Studien resulterte i mange spørsmål som utgangspunkt for videre forskning i et nytt forskningsfelt.
Her kan du se presentasjonene fra LDH:
