Russland fører en invasjonskrig i Ukraina. Det er en helt ufattelig og grusom handling, og dypt tragisk for det ukrainske folk. Ved Lovisenberg diakonale høgskole fordømmer vi bruken av militærmakt for å stanse demokratiske prosesser og selvbestemmelsesretten som tilhører en fri stat.
Publisert 15. mars 2022, 21:40
Sist oppdatert 15. mars 2022, 21:52
Vi slutter oss til oppropet fra Universitets- og høgskolerådet, med de sentrale formuleringene om at:
Norge må bidra til å sikre demokrati og menneskerettigheter. Universitetene og høyskolene er institusjoner som skal bidra til dette. Universitets- og høgskolesektoren i Norge står for ytringsfrihet, respekt og samarbeid. Vi vil opprettholde disse verdiene i møtet med denne krigen og ber derfor Russland om å trekke seg tilbake og avslutte krigen nå!
Vi kommer til å kjenne at denne pågående krigen berører oss, og det kommer til å koste på ulike måter for oss alle. Krigen kan vi ikke stille oss fjernt og likegyldig til. Selv om universitets- og høyskolesektoren i dag står med et uferdig planverk for denne nye situasjonen, har vi ved LDH et medansvar for å vurdere hva vi kan gjøre. På noen områder må vi innse vår begrensning og at det er profesjonalitet som kreves i hjelpetiltak, på andre områder kan vi gå på med egne ressurser og utenfor komfortsonen vår.
Vi kan fra LDH finne mulighet til å ta inn et antall flyktninger i vårt høyskolemiljø.
Vi representerer et miljø som har kunnskap og kompetanse til en basal forståelse av behov hos mennesker på flukt, hva migrasjonshelse innebærer, og hvilke utfordringer marginaliserte grupper står overfor.
Vi vil trekke fram det oppdraget vi har for å fremme kritisk tenkning ved LDH, og tror at den kompetansen kommer til særlig nytte for å vurdere nyhetsbildet, analyser, påvirkningsforsøk og alle de elementene som er i bruk i multimodal krigføring.
Ved LDH er vi også en del av Lovisenbergområdet og et etablert samarbeid med kommune og bydel. Hver og en av oss, ansatte så vel som studenter, kan finne handlinger og uttrykk for solidaritet og omsorg.
Krigen utfordrer på verdiordene respekt, omsorg, og solidaritet. Vi anerkjenner at det ikke er det russiske og hviterussiske folk som står mot Ukrainas befolkning. Det er Russlands politiske ledelse og bruken av militærmakt som bærer ansvaret for den humanitære katastrofen som bygger seg opp.