Det tre-årige engasjementet er et rekrutteringstiltak for å kunne kvalifisere en førsteamanuensis for opprykk til professor, med mål om tilsetting i et klinisk professorat tilknyttet fagområdet intensivsykepleie.

Ble fascinert av intensivavdeling

Hofsø har grunnutdanning i sykepleie fra Høgskolen i Sør-Trønderlag, master i critical care nursing fra Australia og PhD fra Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

Hvorfor hun har valgt å spesialisere seg innen intensivsykepleie, sier hun nok er litt tilfeldig, som ganske mye annet hun har gjort. Likevel visste hun allerede da hun begynte å studere på grunnutdanningen at hun kom til å ta et hovedfag, som det da het. 

– Da jeg var nokså nyutdannet flyttet jeg en pasient fra infeksjonsmedisinsk sengepost, hvor jeg jobbet, til intensiv og ble veldig fascinert av avdelingen. I tillegg virket det som et hyggelig sted å jobbe. Ikke lenge etter hadde jeg fått jobb på Generell Intensiv 1 på Rikshospitalet, som da het PO/intensiv. Og læringskurven ble ekstremt bratt, mitt beste valg noen sinne, forteller hun.

Bilde av Anne Lene Sørensen, Kristin Hofsø, Camilla Finsand og Mons Sjøberg
Anne Lene Sørensen, Kristin Hofsø, Camilla Finsand og Mons Sjøberg

Faglig samspill på høyt akademisk nivå

Kombinasjonsstillingen skal bidra til faglig samspill på høyt akademisk nivå mellom de to organisasjonene, og styrke virksomheten innen pasientbehandling, utdanning, forskning og tjenesteutvikling/innovasjon. De to organisasjonene har gode erfaringer med strategisk forankret samarbeid om utdanning, forskning og karriereutvikling.

Hva kan erfaringene fra akuttklinikken bidra med i arbeidet ved høyskolen, og omvendt? 

– Klinisk erfaring, kjennskap til organisering, det å kjenne til forventninger fra begge institusjonene opp mot studenter, kliniske problemstillinger og tilgang til forskningsfelt i form av pasienter, sier Hofsø. 

Videre forteller hun at felles langsiktig tankegang og målsettinger, samt kjennskap til institusjonenes interne strukturer, kan bidra til å styrke samspillet. 

– Men det er avhengig av at jeg blir inkludert i forum hvor diskusjoner foregår og avgjørelser fattes. Det er begrenset hva en person kan klare på egenhånd dersom jeg ikke blir involvert, så det vil være avgjørende.

Forskning som kommer pasientene til gode

For øyeblikket er det senplager etter intensivbehandling og covid-19 som engasjerer Hofsø mest på forskningsfeltet. Hun leder en nasjonal oppfølgingsstudie av pasienter som har fått intensivbehandling for covid-19 i Norge. Studien er et samarbeidsprosjekt med Norsk intensiv- og pandemiregister. Videre har hun er pågående postdoc-studie som ser på mange av de samme senplagene etter intensivbehandling, men i en blandet intensivpopulasjon. Hun er også i gang med en oppfølgingsstudie av pasienter som blir lagt inn på intensiv etter suicide forsøk.

Hun tenker at hennes viktigste arbeidsoppgave i kombinasjonsstillingen vil være å produsere god forskning. Hun håper også hun kan bidra til høy kvalitet i utdanningsprogrammet gjennom arbeid med utvikling av utdanningen, samt undervisning av god kvalitet og høy klinisk relevans. 

– Videre er det viktig med langsiktig planlegging av forskningen som kan inkludere både masterstudenter, PhD-kandidater og kliniske avdelinger som gjør at forskningen og utvikling til syvende og sist kommer pasientene til gode.