Rektor ved LDH, Hulda Gunnlaugsdottir ønsket velkommen til workshopen. Hun tok utgangspunkt i LDHs mål om å utdanne svært dyktige sykepleiere. Formålet med dagens workshop var derfor å rette fokus mot økt kvalitet i praksisstudier med utveksling av erfaringer og diskusjon om utvikling av nye modeller.

Kajsa Gammelseng fra Paulus sykehjem løftet fram betydningen av kvalitet i praksisstudier og viktigheten av informasjon til studentene i forkant, en god og varm mottakelse av studentene første dag i praksis, samt tydelige rammer for gjennomføring av praksisperioden.

Tiril Svensen fra NSF Akershus presenterte NSFs rolle som brobygger mellom utdanning og praksisfelt. Hun viste til utfordringer knyttet til kontinuitet i veilederrollen og at økonomiske insentiver har vist positivt resultat.

Camilla Edeklev, studieleder ved institutt for bachelorutdanningen ved LDH delte erfaringer med veiledningsmodellen «tospann (peer-learning)». Modellen gir positive erfaringer for veiledere som veileder to studenter sammen. Det ble understreket at opplæring av veiledere er nødvendig, og LDH har derfor utviklet undervisningsbrosjyrer og videoer.

Camilla Finsand, studieleder ved institutt for master- og videreutdanningene på LDH presenterte erfaringer fra master i avansert klinisk allmennsykepleie (MAL) og ulike studentforløp i praksisstudier. Masterstudenter oppleves som gode sparringspartnere for veiledere og som motiverende for praksisfeltet.

Anne Lene Sørensen, førstelektor ved LDH drøftet veiledning og supervisjon som to sider av samme sak. Læring ble beskrevet som en kontinuerlig prosess som forutsetter motivasjon og evne til samarbeid. Førveiledning, gjennomføring og etterveiledning ble trukket fram som sentrale elementer, og den didaktiske relasjonsmodellen ble presentert som et viktig rammeverk.

Avslutningsvis oppfordret rektor til å tenke nytt rundt modeller for praksisstudier gjennom utvikling av tydelige studentforløp med mulighet for rulleringsmodeller som sikrer studentene læringsutbytteoppnåelse. Studenter som samarbeider og reflekterer i tospannsom vil også bidra til refleksjon og opparbeidelse av ferdigheter i kritisk tenkning. Hun understreket også viktigheten av å utvikle veilederrollen og pekte på hovedveilederstillinger som en mulig karrierevei og et tiltak for å sikre kvalitet i veiledningen. Samskaping mellom utdanning og praksisfelt før, under og etter praksisperiodene ble fremhevet som avgjørende for å lykkes med nye modeller.

Videre arbeid med utvikling av nye modeller vil omfatte oppfølging gjennom digitale møter, mulig pilotering av tospannsmodeller i sykehjem og hjemmetjenesten samt videre kartlegging og styrking av veileder‑ og hovedveilederrollen. Dette er spennende nybrottsarbeid – der samarbeid og samskapning mellom utdanning og praksis er avgjørende for høy kvalitet.