LDH-studentene var i kirurgisk praksis på Røros sykehus, som er en avdeling organisert under Klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer ved St. Olavs Hospital. Dette var første gang LDH-studenter har hatt praksis med såpass stor avstand til Oslo. Gerhardsen og Milovanovic uttrykte at de ikke hadde så høye forventninger til praksisperioden på Røros i forkant, men det viste seg å bli et fint opphold med stort læringsutbytte.

 

Et mangfold av diagnoser og bred erfaring

Røros sykehus har pasienter med ulike diagnoser innen blant annet hjerte-kar, ortopedi, øre-nese-hals og gynekologi. De tilbyr ulike dagbehandlinger, som for eksempel dialyse. Det gis også lindrende behandling til alvorlig syke og døende pasienter. Studentene fikk i tillegg prøve seg på legevakten og være med i helsebil.

Røros sykehus er et praksissted der studentene fikk oppleve et mangfold av diagnoser og pasientgrupper, og mulighet til å få bred erfaring med mange ulike prosedyrer og pasientforløp. På de store sykehusene i Oslo-området er avdelingene ofte mer spesialiserte, slik at man som student ikke får erfart så mange forskjellige pasientgrupper i løpet av en praksisperiode som på et mindre sykehus som i dette tilfellet.

– Alle på sykehuset visste hvem vi var, til og med vaktmesterne kjente oss igjen og hilste. Vi var de eneste studentene på sykehuset, og vi fikk være med på alt vi spurte om. På de store sykehusene er det i tillegg til mange sykepleierstudenter også mange medisinstudenter og andre studentgrupper man må «konkurrere» med, forteller Gerhardsen og Milovanovic.

Oppfølgingen av lærer fra LDH fungerte også fint. Forventningssamtaler og evalueringer ble gjort via FaceTime, og læreren kom i tillegg opp til Røros på besøk.

 

Erfarne og oppdaterte sykepleiere

Etter å tidligere ha vært i praksis på Rikshospitalet synes studentene det var fint med en litt roligere praksisperiode, som også resulterte i at de fikk være med på mer enn tidligere. De beskriver sykepleierne på Røros som erfarne og samtidig faglig oppdatert.

– Det virket helt perfekt å jobbe der, sier Milovanovic.

Gerhardsen er enig:

–Ja, jeg hadde elsket det!

 

 

Time-out fra byen

Under praksisoppholdet bodde jentene i en leilighet som høgskolen hadde ordnet for dem. Studentene var veldig fornøyd med det de omtalte som et ‘hjem’, uten en typisk kollektiv-følelse. Leiligheten ligger nært sykehuset, butikker og treningssenter, og de synes det var et koselig sted å komme hjem til etter vakt.

Studentene fikk tid til å se Røros og utforske museum, gruve, kino og spa. På det lille stedet fikk de også tid til å koble av og konsentrere seg om seg selv og studiene uten distraksjoner. De satt særlig pris på et sted med lite støy og å få tid til å gjøre ting de ellers ikke får gjort.

– Vi fikk på en måte en time-out fra byen. Ikke så mye jag etter å være sammen med alle andre. Vi fikk også tid til å pleie forhold på telefonen, forteller Gerhardsen.

På tross av skepsis til en praksisperiode med lang avstand til Oslo var det to studenter som kom tilbake med nye erfaringer, ny kunnskap og positive opplevelser.

– Nå kunne jeg tenkt meg å ha praksis et annet sted enn Oslo en annen gang også, sier Tonje Gerhardsen. Aina Milovanovic sier seg enig.