Oppstart av Norges første sykepleiermaster innen psykisk helse, rus og avhengighet
I dag tok LDH i mot det første kullet med studenter på master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet (MAPRA). Studiet er Norges første og eneste rendyrkede sykepleierstudium som retter fokus mot psykisk helse, rus og avhengighet.
Publisert 13. januar 2025, 18:19
Sist oppdatert 13. januar 2025, 18:26
Toppbilde: Rektor Hulda Gunnlaugsdottir og sosialbyråd Julianne Ferskaug ved åpningen av det nye masterprogrammet.
Det var duket for en høytidelig markering med nye studenter, inviterte gjester og talere. Instituttleder ved avdeling for master-, etter- og videreutdanning, Siren Eriksen, loset deltakerne gjennom programmet.
Administrerende direktør ved Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, Vidar Haukeland, åpnet programmet med å si at behovet for kompetanse innen psykisk helse, rus og avhengighet aldri har vært større, og han kalte de nye studentene pionerer.
Viktig og banebrytende initiativ
Sosialbyråd Julianne Ferskaug ved Oslo byråd var invitert for å gi en hilsen til de nye studentene.
Hun kalte det nye masterstudiet for et viktig og banebrytende iniativ, både for den kommunale sektoren og i spesialisthelsetjenesten. Hun gratulerte derfor de nye studentene med et veldig godt valg av studium.
– Som politiker med ansvar for rusfeltet i Oslo, tenker jeg at denne masterutdanning er viktig av flere årsaker. Vi ser flere endringer i samfunnet som bidrar både til utviklingen av psykiske lidelser og rusproblemer, men heldigvis får vi også stadig mer og ny kunnskap innenfor feltet, både om hvordan vi kan forebygge og hjelpe ved slike lidelser. Bruksmønsteret og helsesituasjonen til personer med rusproblemer er i endring. Dette øker behovet for mer kunnskap, mer kunnskapsbaserte tjenester, og helsefaglig personell med riktig kompetanse, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Og vi må sikre at psykisk helse og rusfeltet ivaretar menneskerettighetene.
Selv om dette kan høres ut som en vedtatt sannhet, mener Ferskaug at dette ikke kan sies ofte nok, spesielt når brukere ikke føler seg sett og hørt.
– Nettopp denne utdanningen vil være med på å sørge for at vi har et helt annet kunnskapsnivå, både blant dere som sitter her, men også i fagfeltet i landet generelt. Det har en stor betydning for feltet, sier byråd Ferskaug.
En viktig milepæl i norsk sykepleierhistorie
Kai Øivind Brenden, nestleder for Norsk Sykepleierforbund, fulgte opp med å kalle markeringen for en viktig milepæl i norsk sykepleierhistorie.
– Dette er ikke bare en viktig dag for dere som studenter, men det er også en viktig dag for helsevesenet og for samfunnet. Ikke minst er det en viktig dag for de pasientene som trenger den kompetansen dere nå skal tilegne dere gjennom dette studiet. Denne dagen handler om mer enn å starte et studieløp, den handler om å stake ut en ny kurs for hvordan vi møter noen av de mest komplekse utfordringene i dagens helsetjeneste. Dere, studentene og lærerne, i dette banebrytende programmet er, som det allerede er blitt sagt, pionerer, sier Brenden.
Videre fortsetter han:
– MAPRA-programmet er mer enn bare en utdanning. Det er en strategisk satsning for pasient og samfunn. Som viser at vi tar hånd om pasientenes og samfunnets behov. Men det er også noe som reflekterer regjeringens prioriteringer innen helsesektoren. Samtidig som det adresserer et økende behov for høyt kvalifiserte spesialsykepleiere.
Skreddersydd for å møte fremtidens utfordringer
En som har vært spesielt engasjert i utviklingen av studieprogrammet er Espen Gade Rolland. Han er ansatt ved LDH, men har de siste årene hatt hovedstillingen sin som leder for NSFs faggruppe for psykisk helse og rus (SPoR). Han åpner sitt innlegg med å si at dette er en stor dag, som har vært jobbet lenge for.
– Programmet er et gjennombrudd for oss som sykepleiere, og ikke minst for dem som trenger hjelpen vår; pasienter med komplekse behov og deres pårørende, sier Rolland.
Han forteller videre at det ikke er en tilfeldighet at vi står her i dag med et masterprogram som er skreddersydd for å møte fremtidens utfordringer innen psykisk helse, rus og avhengighet. Snarere et resultat av mange års målrettet arbeid.
Før del to av programmet, holdt Morten Sommerbakk et musikkinnslag som gjorde sterkt inntrykk. Sommerbakk er musiker og leder for Foreningen for human ruspolitikk - FHR Vest, og erfaringskonsulent i rusomsorgen. Han delte ærlig om sine erfaringer både gjennom tale og sang.
Historiske tilbakeblikk
For å se grunnlaget masterprogrammet nå skal bygge videre på, var flere erfarne fagpersoner invitert for å dele flere aspekter av historien innen psykisk helse og rusfeltet i Norge.
Tidligere rektor ved LDH og forfatter, Berit Hovland, tok de fremmøtte med på et historisk tilbakeblikk på feltet psykisk helse ved Lovisenberg fra siste halvdel av 1800-tallet.
Ellen Hagemo, psykiater og tidligere klinikksjef ved Gaustad, delte fra tiden enda lenger tilbake. Tilbake til ideologiens utsprang innen psykisk helse. Hun fortalte om en ideologi som dannet grunnlag for arkitekturen som ble anbefalt for utbyggingen av Gaustad Asyl. Hun fortalte om sykehusets etablering og ulike behandlingsformer ved den spede begynnelsen.
Til slutt delte Helge Waal om de store linjene og linjeskifter i norsk ruspolitikk. Han er professor emeritus og psykiater. Han fortalte om kjente linjeskift fra urtiden, historikk gjennom 1900-tallet og frem mot 2000-tallet. Han delte også sine egne opplevelser som behandler og sine møter med russektoreren.
Hvor skal vi?
Etter flere historiske tilbakeblikk, var det på tide å rette blikket fremover. Programansvarlig ved det nye masterstudiet, Linn Gjersing, avsluttet med spørsmål om hvor vi skal med master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet.
– Rus og avhengighet er et eget fagfelt, psykisk helse er et eget fagfelt og somatikk er et eget fagfelt. Dere som studenter på dette studiet, skal ta innover dere alle disse fagfeltene. Den mangelen er den vi har tenkt til å møte.
Hun adresserte også at selv om dette er en monofaglig master i sykepleie, skal studentene fungere i tverrfaglig team, og samtidig ha en mye dypere kunnskap innen sykepleiefaglige aspekter.
Gjersing håper studentene nå kan bygge videre på arven av tidligere banebrytende tiltak innen psykiske helse og rusfeltet, og tenke nytt.
Rektor Hulda Gunnlaugsdottir avsluttet programmet og uttrykte at hun føler glede, stolthet og takknemlighet for oppstarten av dette studiet. Hun takket alle bidragsytere som har medvirket til at denne utdanningen nå kan realiseres, og gratulerte de nye studentene som første kull.