Tomas Slåtten Nenningsland har undersøkt hva som påvirker søvnkvaliteten til kritisk syke barn på barneintensiv. Forskningen viser at barna ofte sover mindre enn anbefalt, og at søvnen påvirkes av blant annet omgivelsene, sykdom, behandling, frykt og angst.
Publisert 7. september 2026, 16:58
Sist oppdatert 7. september 2026, 16:58
29. mai 2026 disputerte Tomas Slåtten Nenningsland ved Senter for Diakoni og profesjonell praksis ved VID vitenskapelige høgskole. I avhandlingen Factors influencing sleep quality of critically ill infants and preschool children in the PICU: A mixed methods research project har han undersøkt hvilke faktorer som påvirker søvnkvaliteten til kritisk syke barn på barneintensiv.
Prosjektet er gjennomført med Mixed Methods Research-metodologi, og kombinerer kvalitative og kvantitative metoder. Avhandlingen består av tre studier.
Redusert søvnkvalitet på barnetensiv kan ha mange negative konsekvenser for pasientene, både fysisk og psykisk. Derfor er det viktig å se på hvilke faktorer som faktisk gir redusert søvnkvalitet og hvordan man kan motvirke disse faktorene
Tomas Slåtten Nenningsland
Programansvarlig MAKIN og høgskolelektor
Den første studien viste at de fleste barn mellom fem måneder og seks år som var innlagt på barneintensiv, sov mindre enn anbefalt. Søvnen var også svært oppstykket, med mye våkenhet om natten og søvn på dagtid.
Samtidig viste studien at støynivået på barneintensiv var betydelig høyere enn det som regnes som gunstig for uforstyrret søvn.
De viktigste årsakene til oppvåkninger var forstyrrelser fra helsepersonell, etterfulgt av sykdomsrelaterte årsaker. Støy og lys ble i minst grad oppgitt som årsaker til oppvåkning.
I den andre studien undersøkte Nenningsland sykepleieres opplevelser av hvordan omgivelsene på barneintensiv påvirker søvnen. De fleste sykepleierne opplevde at avdelingens omgivelser ikke la godt nok til rette for god søvnkvalitet og en stabil døgnrytme.
Sykepleierne opplevde særlig støy som vanskelig å kontrollere, mens lys ble vurdert som enklere å regulere.
Studien sammenlignet tre avdelinger: én med større rom og fire senger, og to med rom med plass til to senger. Sykepleierne vurderte avdelingen med flere senger som dårligere for pasientenes søvn og som mer utfordrende når det gjaldt å kontrollere omgivelsene.
Den tredje studien tok utgangspunkt i foreldrenes erfaringer. Foreldrene opplevde mye støy og lys på barneintensiv, og fortalte at barna deres kunne være redde og engstelige.
De opplevde at barna sov bedre når de følte seg trygge. Samtidig viste studien at det var lite samarbeid mellom foreldre og sykepleiere om søvn, og at måten sykepleierne la til rette for søvn på, varierte mye.
Samlet viser de tre studiene at barna sover for dårlig på barneintensiv. Søvnen påvirkes av flere ulike faktorer, blant annet omgivelsene, sykdom og symptomer, frykt og angst, samt behandlingen barna mottar fra helsepersonell.
Interessen for temaet kommer blant annet fra Nenningslands egen erfaring fra arbeid på barneintensiv.
– Jeg har tidligere jobbet mye nattevakter på barneintensiv. Da opplevde jeg at barna slet med å sove, og at det var mange ting som forstyrret søvnkvaliteten der.
Han erfarte også at forskjellen mellom en god og en dårlig natts søvn kunne være stor for pasientene.
– Jeg opplevde også at en god natts søvn kunne gjøre underverker, mens en dårlig natts søvn kunne gjøre ting utfordrende for pasientene.
Dette ble utgangspunktet for et forskningsprosjekt som både skulle undersøke om søvnkvaliteten faktisk var dårlig, og kartlegge hvilke faktorer som påvirket søvnen.
Nenningsland mener søvn er et viktig område å arbeide videre med i helsetjenesten for å forebygge ytterligere dårlig søvnkvalitet.
– Arbeidet med avhandlingen har også vist meg hvor underprioritert søvn er som behov, samtidig som det er utrolig viktig for kroppen.
Han peker på at søvn påvirker hele kroppen og at dårlig søvnkvalitet kan få både fysiske og psykiske konsekvenser, som igjen kan gi dårligere pasientutfall. Samtidig kan man forbedre pasientens helsesituasjon og opplevde livskvalitet ved å styrke og forbedre søvnkvaliteten.
– Dette er et område det må jobbes mye mer med. Ikke bare på intensivavdelinger, men i hele helsevesenet.
For Nenningsland har doktorgradsarbeidet samtidig gitt omfattende innsikt i hvordan sykepleiere kan bidra til bedre pasientbehandling.
– Å ta en doktorgrad er en unik mulighet til å fordype seg i et fagfelt. Det gir omfattende innsikt i hvordan sykepleiere kan forbedre pasientbehandlingen, både helhetlig og i konkrete metoder.
Han beskriver samtidig forskningsarbeidet som krevende.
– Jeg har gjort meg noen erfaringer med at forskning kan være utrolig krevende å gjennomføre, men samtidig utrolig viktig for å styrke pasientbehandlingen.
Etter disputasen ønsker Nenningsland å fortsette forskningen på barneintensiv og akutt og kritisk syke barn.
Han ønsker også å rette oppmerksomheten mot helhetlig sykepleie på intensivavdelingen.
– Jeg ønsker også å sette fokus på helhetlig sykepleie på intensivavdelingen, slik at man ser alle behov, ikke bare respirasjon og sirkulasjon.
Videre ønsker han å bidra til utviklingen av utdanningen av intensivsykepleiere, slik at de blir bedre rustet til å møte den avanserte hverdagen i intensivavdelingen. Nenningsland jobber nå som programansvarlig for masterstudiet i avansert klinisk intensivsykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole.