Morvati disputere 8. juni 2026 for ph.d.-graden i profesjonsvitenskap ved Nord universitet med avhandlingen «Resonansen av sykepleierlederes ethos i utviklingen av et helsefremmende arbeidsmiljø – en hermeneutisk studie».
Den overordnede hensikten med prosjektet har vært å utforske hvordan sykepleieledere kan bidra til å utvikle et helsefremmende arbeidsmiljø. Gjennom tre delstudier har Diako undersøkt både sykepleieres og sykepleielederes perspektiver på et helsefremmende arbeidsmiljø, hva som motiverer sykepleieledere, og hvordan de beskriver handlingene de anvender for å utvikle et helsefremmende arbeidsmiljø.
Funnene peker på betydningen av ledernes ethos eller grunnverdier og hvordan dette kommer til uttrykk i praksis.
– Syntesen av de tre delstudiene åpner for en tolkning av sykepleielederes bidrag som forankret i og motivert av et ethos gjennomsyret av respekt, ansvar og rettferdighet, forklarer Morvati.
I avhandlingen kommer det frem at å være motivert av disse verdiene innebærer at lederne, for å kunne utvikle et helsefremmende arbeidsmiljø, aktivt dyrker og kultiverer dem og gjør dem til en integrert del av sin væremåte, personlighet og karakter.
Morvati forklarer at en forutsetning for at lederens ethos skal aktualiseres i praksis, er at det skaper resonans i relasjon til seg selv, andre og arbeidsmiljøet som helhet. Dette danner grunnlag for en overgripende forståelse av lederes bidrag, formulert som «resonansen av sykepleielederes ethos i utviklingen av et helsefremmende arbeidsmiljø». Denne resonansen kan forstås gjennom tre sammenvevde og gjensidig avhengige aspekter:
- (1) i relasjon til seg selv – refleksivitet
- (2) i relasjon til andre – verdsatthet
- (3) i relasjon til arbeidsmiljøet – handling
Viktig i møte med sykepleiermangelen
Bakgrunnen for forskningen er utfordringene helse- og omsorgstjenestene står overfor. Norge har mangel på sykepleiere, samtidig som mange vurderer å forlate yrket på grunn av høy arbeidsbelastning, dårlig arbeidsmiljø og ledelse.
Sykepleiere spiller en sentral rolle i Norges velferdsstat ved å sikre pasientsikkerhet og opprettholde høy kvalitet i omsorgen
Diako Morvati
Høgskolelektor
Samtidig opplever mange krevende arbeidsforhold som kan true både helse, motivasjon og evnen til å gi god og omsorgsfull helsehjelp.
– Det er veldokumentert at sykepleieledere har en avgjørende innvirkning på arbeidsmiljøet, fortsetter han.
Han forteller at dette var en viktig motivasjon for forskningsarbeidet.
– Jeg har blitt motivert til å undersøke sykepleielederes betydning for utviklingen av helsefremmende arbeidsmiljøer som støtter sykepleiere, slik at de igjen kan ivareta pasientene.
Han understreker at temaet er viktig både for folkehelsearbeidet og for å opprettholde en menneskeorientert velferdsstat.
Lærte tålmodighet gjennom forskningen
Arbeidet med doktorgraden har både gitt personlige og faglige erfaringer. Mortvai forteller at tålmodighet er det han tar med seg som største lærdom.
– Vi lever i en tid som verdsetter raske svar, men forskningen har minnet meg om at noen innsikter bare kan modnes over tid, sier han.
Han beskriver forskningsprosessen som en anledning til å senke tempoet og utfordre etablerte sannheter. Ikke alt kan måles, telles eller produseres raskere.
– Noen innsikter oppstår først når man gir seg tid til å lytte, undre seg og bli værende i spørsmålene.
Morvati mener også at forskningen har gjort ham mer bevisst ansvaret forskere har overfor andre mennesker.
– Jeg har blitt mer bevisst vårt ansvar overfor andre, og hvordan våre holdninger og handlinger kan påvirke andres opplevelse av å være til.
Som forsker mener han at alle bør utføre etisk forskning som kan gjøre en forskjell i livene til mennesker som har fått reduserte livsmuligheter som følge av ulike omstendigheter.
Forskningen bør også bidra til å løfte fram deres stemmer, erfaringer og perspektiver, slik at vi kan være med på å skape et mer rettferdig samfunn preget av verdighet, respekt og anerkjennelse.
Diako Morvati
Høgskolelektor
Vil fortsette med forskning og undervisning
Etter disputasen ønsker Morvati å videreføre arbeidet innen ledelse og arbeidsmiljø.
– Jeg ønsker å fortsette å forske og undervise innen ledelse og arbeidsmiljø, sier han.
Han ser også frem til å videreutvikle forskningen fra doktorgraden og bidra til kunnskapsutvikling som kan styrke både ledelse og arbeidsmiljø i helse- og omsorgstjenestene.