Foto: Per Marius Didriksen, OUS

Hamfjord disputerte 16. februar med sin ph.d.-avhandling “Colorectal cancer - survival trends and prognostic role of circulating cell-free DNA”. I tillegg til å være overlege på Avdeling for kreftbehandling på Oslo universitetssykehus (OUS), er han ansatt som høyskolelektor på avdeling for master-, etter- og videreutdanning ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH).

Store forskjeller i pasientforløpene

I sin avhandling har Hamfjord og medarbeidere vist at pasienter med høyresidig tykktarmskreft lever kortere enn de med sykdom utgående fra tarmens venstre side. Denne helseforskjellen har økt i Norge de siste førti år, og er tydeligst hos pasienter under 75 år med sene sykdomsstadier. En mulig årsak er at behandling som historisk har vært tilgjengelig for denne pasientgruppen, i liten grad har vært skreddersydd den enkelte pasient.

– Det er store forskjeller i forløpene til pasienter med tykk- og endetarmskreft, og som kreftlege erfarer jeg ofte at effekt av og toleranse for behandling er ulik fra pasient til pasient. Vi trenger derfor flere verktøy i klinikken som kan støtte opp under kliniske beslutninger og samvalg, slik at forløpene i større grad kan tilpasses hver enkelt pasient, forteller Hamfjord.

Han forteller videre at «flytende vevsprøver», og spesielt fritt sirkulerende DNA (arvestoff), har fått stor oppmerksomhet som et mulig verktøy i denne sammenheng. Her kan små DNA-biter fanges opp fra en vanlig blodprøve og gi et øyeblikksbilde av sykdommens egenskaper og pasientens prognose. Det må allikevel mer kunnskap på plass, før man kan si at «flytende vevsprøver» har en reell klinisk nytteverdi og fortjener en plass i fremtidige pasientforløp.

Blodprøvestikk kan fortutsi behandingseffekt og overlevelse

Hamfjord og medarbeidere undersøkte fritt sirkulerende DNA i blodet til friske personer og pasienter med ikke-kurerbar tykk- og endetarmskreft, et resultat av nedbrytning av friske og syke celler i kroppen. Forhøyede totalnivåer av DNA i blodet var forbundet med dårlig prognose, tilsynelatende uavhengig av om sykdommen utgikk fra høyre eller venstre side av tarmen.

Det var også mulig å påvise spor av DNA fra kreftcellene i blodet hos mange pasienter før oppstart av medikamentell kreftbehandling. Pasienter som oppnådde store fall i blodnivåene i løpet av de første behandlingsukene, hadde større nytte av igangsatt behandling. I dette arbeidet beskrives også ulike situasjoner senere i pasientforløpet hvor denne typen blodmarkører kan støtte opp under kliniske beslutninger og terapivalg.

Fritt sirkulerende DNA i blodbanen utgjør en gruppe biologiske markører med mulig klinisk nytteverdi for pasienter med både høyre- og venstresidig tykk- og endetarmskreft. En slik prøve kan enkelt tas med et blodprøvestikk, er relativt billig å analysere og bidrar med informasjon som kan forutsi behandlingseffekt og overlevelse, samt øke muligheten for persontilpasset behandling.

Prosjektet ble ledet fra OUS og inngår i Seksjon for kreftgenetikk sitt satsningsområde på persontilpasset medisin og «flytende vevsprøver» hos kreftpasienter. Hovedveileder har vært professor Elin H. Kure, i tillegg overlege Tormod K. Guren, professor emeritus Kjell M. Tveit og professor Ole Christian Lingjærde.

Kommunikasjon og kunnskapsformidling

Portrett av Julian Hamfjord
Julian Hamfjord. Foto: Øystein Horgmo, UiO.

Hamfjord er utdannet lege ved Universitetet i Oslo (UiO), og har i tillegg en bachelor i kjemi fra samme universitet. Etter turnustjeneste i Nord-Norge fullførte han spesialisering i onkologi, og jobber i dag fulltid som overlege ved OUS. Parallelt med dette har han i ti år hatt en deltidsstilling som ingeniør ved et kreftgenetisk laboratorium på samme sykehus.

– Jeg er opptatt av kommunikasjon og kunnskapsformidling, både i relasjon til pasienter, pårørende, kollegaer og studenter. Jeg har over lengre tid hatt undervisningsoppdrag for studenter i sykepleie, medisin, fysioterapi og bioingeniørfag ved ulike universitet og høyskoler. De siste to år har jeg vært ansatt i en deltidsstilling ved LDH.

Forskning på tvers av landegrenser og profesjoner

På spørsmål om hva de viktigste erfaringene Hamfjord har gjort seg i arbeidet med avhandlingen, nevner han spesielt fire ting – nordisk samarbeid, tverrprofesjonelt samarbeid, sårbarhet i forskningsmiljøer samt kvalitet og kompletthet av Kreftregisteret.

Han forteller at han har erfart nytten og gleden av et tett faglig nordisk samarbeid, og at årsaken til at doktorgradsprosjektet kunne realiseres blant annet er nettopp et langvarig nordisk samarbeid. I tillegg til samarbeid på tvers av landegrenser, trekker han frem det tverrprofesjonelle samarbeidet som essensielt:

– I klinisk forskning er det svært viktig å samarbeide med folk som har ulik faglig bakgrunn. Relevante forskningsspørsmål og gode prosjekter tror jeg oftere er et resultat av et tett klinisk-akademisk samarbeid. Som del av dette arbeidet har mange profesjoner vært involvert på et eller annet tidspunkt i prosessen; blant andre lege-/forskningskolleger, molekylærbiologer, bioingeniører, bioinformatikere, statistikere, studiesykepleiere, forskningskoordinatorer og bibliotekar, sier Hamfjord.

Arbeidet med avhandlingen foregikk delvis under covid-19-pandemiens utbrudd, noe som fikk Hamfjord til å kjenne på en annen lærdom, nemlig sårbarhet i forskningsmiljøer. Flere av deltakerne hadde kliniske stillinger i tillegg, og måtte kjenne på en kritisk omprioritering av ressurser.

Kreftregisteret kan besvare viktige spørsmål innen kreftomsorgen

Kreftregistret er et sentralt helseregister, og er i dag en del av Folkehelseinstituttet (FHI). Hamfjord trekker frem kvaliteten og komplettheten av Kreftregisteret som en verdifull del av studien:

– Deler av prosjektet utgår fra Kreftregisteret, som utgjør et av de mest komplette og velfungerende kreftregistrene i verden. I tillegg har de etablert et stort antall kvalitetsregistre med nasjonal status. Til sammen utgjør dette en utrolig verdifull datasamling og ressurs, som kan være med på å besvare viktige spørsmål innen kreftomsorgen i årene fremover. Spennende er det også at Kreftregisteret nå også i større grad inkluderer pasientrapporterte data, biologiske/molekylære data og informasjon knyttet til medikamentell kreftbehandling, forteller han.

Veien videre

Hamfjord er ansatt i fulltidsstilling som overlege ved Avdeling for kreftbehandling på OUS. Stillingen er tilknyttet Seksjon for lymfom og indremedisin hvor han jobber i et spesialisert team med bla. leger og sykepleiere, hvor sentrale oppgaver er diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med lymfekreft. Som den største sykehusavdelingen som jobber med lymfekreft i Norge, har de nasjonale, regionale og lokale funksjoner for denne pasientgruppen – og deltar aktivt i nasjonale og internasjonale fag- og forskningsgrupper.

– Jeg vil fortsette ved OUS hvor hovedoppgavene er knyttet til pasientbehandling og kvalitetsforbedring, med et særlig fagansvar inn mot aggressive B-cellelymfomer. Som en integrert del er jeg også utprøver i flere legemiddelstudier for pasienter med lymfekreft, noe jeg synes er en viktig og givende del av jobben. Jeg skal også veilede en ph.d.-kandidat i et prosjekt knyttet til virkelighetsdata fra Kreftregisteret, noe jeg gleder jeg meg til å ta fatt på. Sist vil jeg fortsette med undervisningsoppgaver ved LDH, og ser frem til å ta imot et nytt kull med studenter til høsten. Jeg føler meg takknemlig som kan jobbe med nettopp en slik tredeling; pasientbehandling, forskning/fagutvikling og undervisning.