PhD: Postoperative smerter etter kneprotese-operasjon
Kneprotese-operasjon er anbefalt for langtkommet smertefull kneartrose hvor annen behandling ikke fører til bedring. De aller fleste får smertelindring og bedre funksjon etter operasjonen. Men, vi vet at rundt 20% av artrosepasienter som blir operert med kneprotese har vedvarende postoperative smerter 12 måneder etter operasjonen. Vibeke Bull Sellevold har i sin doktorgradsavhandling forsket på hvordan det gikk med pasientgruppen utover det første året.
Publisert 5. april 2024, 14:52
Sist oppdatert 5. april 2024, 14:59
Før Bull Sellevold begynte på prosjektet, fantes det lite kunnskap om hvordan det gikk med kneprotese-pasientene etter det hadde gått et år. Derfor har hun sammen med veiledere og medforfattere undersøkt ulike sider av pasientens opplevelser rundt vedvarende postoperative smerter etter kneprotese-operasjon.
Hun er ansatt i bacheloravdelingen ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH). 1. mars disputert hun med sin avhandling “Exploring persistent postsurgical pain from the patient’s perspective 5 years after total knee arthroplasty: A mixed methods study”, for ph.d i helsevitenskap ved OsloMet.
Kvinner hadde det mer smertefullt
Bull Sellevold og de andre forskerne fant at pasienter som opplever moderate til sterke smerter 5 år etter operasjonen hadde større sannsynlighet for å ha sterke preoperative smerter, flere smertefulle steder på kroppen og flere engstelsessymptomer, i tillegg til mindre artrose-funn på røntgenbildet sitt, enn de som hadde mindre smerter etter 5 år.
Pasientene fortalte om flere år med andre smertefulle tilstander i tillegg til knesmertene. Kvinnene hadde flere smertefulle tilstander preoperativt, som mennene ikke hadde. Flere beskrev en dobbel belastning av flere smertetilstander og psykiske belastninger samtidig.
– Men, vi fant at det kan være håp for dem som ikke har bedring etter 12 måneder! De som rapporterte om vedvarende postoperative smerter etter 12 måneder, opplevde en reduksjon i smerter 5 til 7 år etter kneoperasjonen. Det tok minst 2 år for mange, før de fikk mindre smerter. Noen opplevde fortsatt begrensninger i hverdagen på grunn av kneet, men ingen av deltagerne angret på kneproteseoperasjonen da de ble intervjuet mellom 5 til 7 år etterpå, forteller Bull Sellevold.
– Viktig med kvinnehelse i fokus
Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS) er det sykehuset som opererer flest totalproteser i kne i Norge. Bull Sellevold ble invitert inn i prosjektet av sin hovedveileder Alfhild Dihle, og ble inkludert i et godt forskningssamarbeid med LDS. Simen A. Steindal og Maren F. Lindberg var biveiledere i prosjektet, hvor hun benyttet flere ulike forskningsmetoder.
– Jeg synes det var spennende å gjøre en mixed methods studie med denne pasientgruppen, fordi vi vet at vedvarende smerter er komplekst, og det er ikke alltid så lett for pasienter å kvantifisere sine smerter, noe vi også fikk erfare gjennom samtalene med pasientene. Kombinasjonen av longitudinelle spørreskjemaer om smerter sammen med intervjuer ble en fin helhetlig måte å gå inn i denne problematikken på. Det var fra før lite kunnskap om pasientgruppen etter det første året med nytt kne. Vi fulgte pasientene frem til 5-7 år etter operasjonen.
Bull Sellevold mener tematikken er viktig fordi antallet pasienter som blir operert med kneprotese for artrose øker globalt, og i Norge får nesten 8000 pasienter primær kneprotese hvert år. Flest av disse på grunn av smertefull kneartrose.
– Det er derfor viktig å forstå hvem som kan være spesielt utsatt for vedvarende smerter etter operasjonen, og hva som oppleves viktig for dem både før og etter kneoperasjonen. Med denne kunnskapen kan vi bedre legge til rette for den helsehjelpen de har behov for, og forbedre resultatene for denne gruppen pasienter. Personlig tror jeg kvinnehelse er viktig å ha et godt fokus på videre for denne gruppen pasienter. Fordi det er flere kvinner enn menn som har vedvarende smerter etter kneprotese kirurgi. Og kvinnene i mitt prosjekt hadde smertefulle tilstander som mennene ikke hadde preoperativ, noe som kan medvirke til en sårbarhet for postoperative vedvarende smerter.
– Ta én bit av den store elefanten av gangen
Bull Sellevold forteller at hun i løpet av disse årene har lært masse om forskningsmetode, om å skrive i det stramme formatet som tidsskrifter krever, noe som kan være spesielt krevende når man gjør mixed methods studier, om samarbeid i forskningsgruppen, om det å bli veiledet og ikke minst om pasientgruppen spesielt.
– Jeg har tatt med meg et råd som jeg fikk av en kollega en gang i starten av prosjektet da vi snakket tilfeldig i gangen på LDH: Ta én bit av denne store elefanten av gangen, og ikke la deg overvelde av alt som ligger foran deg. Det har jeg gjentatt for meg selv mange ganger. Det å gjennomføre en doktorgrad er et maraton, og det er lurt å fordele kreftene jevnt over for å komme i mål. Tror egentlig det kan være et godt råd for å komme i mål med flere type prosjekter, uavhengig av hva de måtte være.
Veien videre
Nå som doktorgradsarbeidet er avsluttet, skal Bull Sellevold fortsette i sin jobb i bacheloravdelingen ved LDH. Her jobber hun med alt fra studentveiledning, undervisning og kommende emneansvar.
Hun forteller også at hun har flere data liggende, som hun gjerne ønsker å skrive en eller to forskningsartikler på.
På toppbildet fra venstre: hovedveileder Alfhild Dihle, biveileder Simen A. Steindal, 1. opponent Rachel Gooberman-Hill, Vibeke, 2. opponent Tone Marte Ljoså, Maren F. Lindberg, 3. opponent Peter F. Hougaard og Chair of defense Edel Jannecke Svendsen.