Hvordan kan helsepersonell arbeide mer systematisk med smertehåndtering for personer med demens i sykehjem? Det har vært hovedspørsmålet i Caroline Kreppen Overens doktorgradsprosjekt som har utviklet en ny intervensjon for å støtte helsepersonell i dette arbeidet.
Publisert 23. juni 2026, 11:57
Sist oppdatert 23. juni 2026, 11:59
– Prosjektet handler om utviklingen av en intervensjon rettet mot å støtte helsepersonell i systematisk smertehåndtering for personer med demens som bor på sykehjem. Intervensjonen er forankret i palliativ og personsentrert omsorg, bygger på en helhetlig forståelse av smerte og fokuserer på å støtte og bruke ressursene til personer med demens, forteller Kreppen Overen.
Hun disputerte med avhandlingen «Pain Management for People with Dementia Towards a Complex Intervention in Nursing Homes» ved Karlstads universitet i februar i år.
Intervensjonsutviklingen har lagt vekt på praktisk nytte for klinisk praksis, og på aktiv inkludering av helsepersonell og deres ledere i utviklingsarbeidet.
Smertehåndtering er essensielt i palliasjon av god kvalitet, og personer med demens har høy forekomst av smerter og er i stor risiko for under- eller feilbehandling. Dette bidro til valg av tema for doktorgradsprosjektet.
– Gitt smertes subjektive natur er det essensielt for helsepersonell å integrere individuelle ressurser hos personer med demens, noe det var begrenset kunnskap om. Samtidig er det rapportert at helsepersonell opplever smertehåndtering som vanskelig og komplekst, og det var et behov for intervensjoner som muliggjør omfattende og systematisk smertehåndtering hos personer med demens i sykehjem, forteller Kreppen Overen.
Gjennom prosjektet har et av de mest sentrale funnene vært at smertehåndtering kan forstås som en kontinuerlig prosess i flere faser.
– Personer med demens har individuelle ressurser som, med riktig støtte fra helsepersonell, kan gjøre dem til mer aktive deltakere i smertehåndtering, forklarer Kreppen Overen.
Hun forteller videre at smertehåndtering er komplekst, og må forankres i rett kompetanse og strukturerte tilnærminger.
Intervensjonen som ble utviklet i prosjektet inneholder opplæringsmoduler og en arbeidsprosess vist i et flytskjema. Dette verktøyet skal gi mer struktur i det kliniske arbeidet med smertehåndtering.
– Prototypen av intervensjonen ble vurdert som relevant av deltakerne. De beskrev et potensiale til å styrke helsepersonells kompetanse, gi mer struktur i klinisk smertehåndtering og gjøre det lettere å styrke og integrere beboernes egne ressurser, sier hun.
Deltagerne delte samtidig sine perspektiver på hvordan både organisatoriske og individuelle faktorer kan påvirke implementeringen, og hvordan intervensjonen kan fungere i praksis.
Prosjektet er en del av prosjektet «Palliativ Omsorg til eldre Personer med Demens», som er tilknyttet forskningsplatformen Continuity and Quality of Care in Nursing (CARE) ved LDH og den Nordiske Forskergruppen – et samarbeid mellom Lovisenberg diakonale høgskole og Karlstads universitet.
På spørsmål om hva de viktigste erfaringene hun har gjort seg i doktorgradsarbeidet, svarer Kreppen Overen:
– Det må være å kunne jobbe jevnt og stå i en prosess over tid – stole på prosessen, og tåle litt usikkerhet. Og hvor viktig det er med et godt team rundt seg.
Etter disputasen er Kreppen Overen tilbake ved Institutt for master-, etter- og videreutdanning ved Lovisenberg diakonale høgskole.
– Jeg er hovedsakelig tilknyttet master i avansert klinisk allmennsykepleie, hvor jeg kombinerer forskning, undervisning og veiledning.