Vi gratulerer tre nye professorer og en ny dosent som har hatt sine tiltredelsesforelesninger ved Lovisenberg diakonale høgskole. Dagen ble markert med inspirerende innblikk i karriereløpene som har ført til opprykk for professor Kristin Hofsø, professor Monica Evelyn Kvande, professor Susanne Friis Søndergaard og dosent Live Nordhagen.
Publisert 29. mai 2025, 10:12
Sist oppdatert 30. mai 2025, 12:44
Kristin Hofsø startet å jobbe på Rikshospitalet i 2001, og på Generell Intensiv avdeling i 2002. Hun forteller at hun hadde mange tanker som nyutdannet sykepleier, men at professor ikke var en av dem. Nå kjenner hun på både stolthet og takknemlighet når hun gir sin tiltredelesforelesning «Symptomforskning – fra undring til endring».
Hun tok sin Master of critical care nursing ved Queensland University of Technology i Australia, og har også studert ved University of California, San Francisco. I 2007 begynte hun på sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.
I 2015 begynte hun å jobbe på Lovisenberg diakonale høgskole, og planen var å bruke tid på å utvikle seg pedagogisk. Men det tok ikke lang tid før drømmeprosjektet banket på døren, og et professorløp var i gang. Hun startet på et Post-Doc-prosjekt om symptomer under og etter intensivbehandling, og senplager det første året etter innleggelse. Da pandemien kom i 2020, mottok Hofsø prestisjefylte forskningsmidler fra Norges forskningsråd og ledet et prosjekt som undersøkte overlevelse og fysiske og psykiske senplager etter gjennomgått covid-19 sykdom.
I sin karriere har Hofsø hatt mange baller i luften, og i tillegg til å ha ledet og bidratt i en rekke forskningsprosjekter, har hun veiledet flere stipendiater og samtidig jobbet klinisk.
Hofsø har også store ambisjoner for veien videre. Hun ønsker blant annet å bidra til at LDH skal nå sitt mål om å etablere et eget ph.d.-løp. I tillegg vil hun søke om eksterne forskningsmidler, utvikle nye ph.d.- og Post-Doc-prosjekter, drive videre forskning på poliklinikk og oppfølging av intensivpasienter, utvikle intervesjonsstudier og gjøre symptomforskning.
Professor Tone Rustøen har vært en bærebjelke i Hofsøs karriere, og blir nevnt flere ganger i løpet av hennes tiltredelsesforelesning. Rustøen gir en hilsen til det hun mener er en veldig viktig forsker. Hun trakk frem viktigheten av det å bygge opp rundt seg og bygge opp for de som kommer etter. Førsteamanuensis Siv Stafseth ga også en hilsen fra LDH.
I likhet med Hofsø, startet ikke Kvandes karriere som sykepleier med ambisjoner om å bli professor. Men etter en 30 år lang sykepleierkarriere som har vekslet mellom klinisk arbeid som intensivsykepleier og forskning holder hun i dag sin tiltredelsesforelesning. Hun har vært intensivsykepleier siden 1994, tok master i helsevitenskap i 2008 og sin ph.d. i helsevitenskap i 2017. Hun trekker spesielt frem UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge og Lovisenberg diakonale høgskole som viktige institusjoner i hennes karriere.
Kvandes forskningsposisjon er inspirert av sykepleier og filosof Kari Martinsen og teolog og filisof Knud Ejler Løgstrup, og er en forskningstilnærming med en fenomenologisk-hermeneutisk forståelsesramme. Det er særlig tre tema i Løgstrups sansefilosofi hun er inspirert av i sitt arbeid: Menneskets sanselige tilstedeværelse i verden, Sansene som stemt klangbunn, og Forholdet mellom sansningen og forståelsen som forenede motsetninger. Sykepleie og filosofi er adskilt, men ikke uavhengig av hverandre, mener Kvande.
Døråpneren til veien mot professoratet var en invitasjon inn i et forskningsprosjekt noen år etter hun startet jobben som intensivsykepleier. Prosjektet handlet om «Dagbok og oppfølgingssamtale» for intensivpasienter. Her jobbet hun med intensivsykepleier Sissel Lisa Storli som både har vært veileder og en stor inspirasjon for Kvande.
Kvandes forskningsprofil innebærer følgende tre fordypningsområder: etikk og fenomen som sårbarhet, humanisering og sansning i sykepleien – teori og teoriutvikling i sykepleien – pedagogikk og utvikling av modeller for å fremme kvalitet i veiledning av studenter.
En viktig opplevelse Kvande trekker frem, er forskningsopphold hos Professor Charlotte Delmar ved Sektion for sygepleje, Aarhus Universitet i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid. Hun fikk først støtte til et seks måneders langt opphold, men et halvt år ble til et og et halv år.
I 2020 startet Kvande på LDH, og er i dag programansvarlig for master i klinisk intensivsykepleie. Hun trekker frem gode samarbeid med kollegaer på LDH, men også hvor inspirerende det oppleves å ha så dyktige masterstudenter som publiserer på et så høyt nivå som de gjør.
På veien videre ønsker hun å fortsette med det hun gjør i dag og innenfor de tre fordypningsområdene. Hun trekker også frem LDHs mål om å få sitt eget ph.d.-løp, søknader om eksterne midler, og håper hun kan være med å inspirere og veilede kollegaer i deres akademiske løp.
Charlotte Delmar ga Kvande en hilsen digitalt fra Danmark hvor hun anerkjenner henne som en flott forsker og betrodd kollega gjennom mange år. Hun trekker også frem det berikende studieoppholdet i Århus. Førsteamanuensis Marte-Marie Wallander Karlsen gir også en hilsen fra LDH til den nye professoren.
I snart 40 år har Søndergaard vært sykepleier, og i år fikk hun opprykk til det som er LDHs første professor i operasjonssykepleie. Ikke en reise hun heller hadde sett for seg. I sin tiltredelsesforelesning forteller Søndergaard om det hun sammenlikner med et eventyr.
Etter noen år som sykepleier, skjedde det hun beskriver som magisk – hun ble operasjonssykepleier. På det tidspunktet trodde hun at kom til å jobbe som operasjonssykepleier resten av sitt liv. På operasjonssalen møtte hun Hanne Lauridsen, det som skulle bli en pedagogisk medsammensvoren. Sammen var de opptatt av å se sammenheng mellom klinisk praksis, utdanning og forskning. Det skulle bli en viktig treenighet resten av karrieren.
I 2007 ga Søndergaards ut sin første publikasjon, som handlet om en nasjonal klinisk retningslinje for bruk av kompresjonsstrømper for å forebygge dyp venetrombose. Et neste steg i det hun omtaler som en reise hun ikke visste hun var på, var et utviklingsprosjekt som varte fra 2014-2017 om sikker overlevering på operasjonsstuen. Deretter fulgte en tredje milepæl i forskerkarrieren, som var et prosjekt om det fysiske arbeidsmiljøet på operasjonsstuen.
I 2017 forsvarte hun sin ph.d. om operasjonssykepleierens dokumentasjonspraksis. Prosjektet var et samarbeid med AORN, Denver, Colorado og University of Colorado. Uten at hun visste det, var det her hennes metodiske skjebne ble lagt.
I mange år var Søndergaard tilknyttet Center for Forskning i Klinisk Sygepleje. Hun trekker frem eksempler på det hun kaller en hverdagsambisjon. Flere av disse eksemplene dreide seg om forskningsprosjekter som var et samarbeid mellom bachelorstudiet i sykepleie og Regionshospitalet i Viborg.
Søndergaard forteller også om antologibidrag og forfatterfellesskaper – viktigheten av å samarbeide med andre om å dele kunnskap. Hun har gjennom årene bidratt til flere bokpublikasjoner, og kommende juni er det med stor fornøyelse at hun vender tilbake til operasjonssykepleie, når hun gir ut en bok innen feltet.
I 2023 startet Søndergaard å jobbe på masterutdanningen i klinisk operasjonssykepleie ved LDH. Selv om det ikke var planlagt, omtaler hun det som en drøm som gikk i oppfyllelse. Det å kunne komme tilbake til operasjonssykepleie på fulltid, og være del av et fantastisk fellesskap, beskriver hun som en opplevelse av å komme hjem. Her møter hun nye veier, nye utfordringer og nye muligheter. Denne fellesskapsfølelsen gjenkjenner hun fra den viktige tiden i Center for Forskning i Klinisk Sygepleje. Her ser hun en helt tydelig sammenheng mellom den viktige treenigheten klinisk praksis, forskning og utdanning. Hun takker også kollega Hanne Aagaard for at hun oppfordret henne til å søke om professoropprykk, og hun beskriver relasjonen som et nytt vennskap og hybelfellesskap.
For veien videre, forteller Søndergaard at hun nå skal ut på nye eventyr. Hun skal drive forskning i operasjonssykepleie med kollegaer ved LDH og andre, utvikle læringsaktiviteter, evaluere og utvikle emner, og gjennomføre en forskerlederutdannelse.
Anne Bendix Andersen gir en digital hilsen fra Danmark, iført tiara for å passe eventyranalogien. Det er ikke mangel på lovord fra en rørt mangeårig kollega. Også LDH-kollega Lena Kolstad holder en tale til Søndergaard og deler en symbolsk gave.
Etter de tre professorforelesningene, ga instituttleder Siren Eriksen en gratulasjonshilsen på vegne av avdeling for master-, etter- og videreutdanning.
Nordhagen har jobbet som sykepleier i over 30 år, og har jobbet helsefremmende og helseforebyggende på Geilo helsestasjon, Geilomo barnesykehus og barnepoliklinikken på Rikshospitalet og Ullevål sykehus. I tillegg har hun pedagogisk kompetanse fra å jobbe på bachelorutdanningen i sykepleie og videreutdanning og master i helsesykepleie på Diakonova/VID, og nå på bachelorutdanningen i sykepleie ved Lovisenberg diakonale høgskole. Alle disse arbeidsplassene har vært viktige for hennes vei mot dosent. Her har hun i tillegg til å jobbe klinisk, også jobbet med vitenskapelig arbeid og faglig utviklingsarbeid.
I jobben på Geilomo Barnesykehus, jobbet Nordhagen med en astmaskole på sykehuset for barn og unge, og deres foreldre og foresatte. I 1997 var hun med på å starte et prøveprosjekt med ungdomshelsestasjon på Geilo helsestasjon, en ungdomshelsestasjon som fortsatt er i drift.
Senere var Nordhagen med fra starten i den store internasjonale PreventADALL-studien. Den er en randomisert kontrollert studie om allergiske sykdommer. Her forskes det på enkle tiltak i første leveår for å redusere utviklingen av allergi, samt identifisering av påvirkninger fra miljø- og livsstilsfaktorer gjennom svangerskap, fødsel og barndom. I prosjektet har hun blant annet jobbet med rekruttering, utarbeiding av spørreskjema og prosedyrer, organisering og gjennomføring av kliniske undersøkelser, analysering av data og skriving av artikler.
Da hun jobbet på helsesykepleierutdanningen på VID, drev Nordhagen undervisningsforskning. På grunn av mangel på praksisplasser, prøvde de ut tospannsmodellen i praksisstudier for helsesykepleierstudenter. Dette innebærer at to studenter som går sammen i praksis med én veileder. Det vedvarende problemet med å få nok praksisplasser, ledet også til et samarbeidsprosjekt ledet av Nordhagen mellom VID, OsloMet og praksisfeltet. Det pågående praksisprosjektet K3 (kapasitet, kvalitet og kontakt) skal også prøve ut en ny praksismodell.
I oktober 2024 startet Nordhagen på LDH. Her er hun emneansvarlig for BSY-423 Sykepleie til barn og unge, kvinnehelse og seksuell helse, og er en del av førstelektorprogrammet.
Overlege og førsteamanuensis Eva Maria Rehbinder ga en hilsen til Nordhagen hvor hun forteller om en unik arbeidstid de har delt. Hun forteller om en unik sykepleierkompetanse Nordhagen har delt med resten av teamet. Professor Edith Roth Gjevjon og instituttleder Maria Tjønnfjord ga også hilsener fra LDH.