Skikkethetsvurdering

Universiteter og høgskoler som utdanner helse- og sosialpersonell eller lærere, er i henhold til Lov om universiteter og høyskoler § 12-3 pålagt å foreta en helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger/egnethet for å kunne fungere som sykepleier. Dette kalles skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering av studenter foretas for å beskytte liv, fysisk og psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barnehagebarn og elever eller pasienter, klienter, brukere eller samarbeidspartnere. Formålet er å avgjøre om studenten er egnet til yrket eller ikke.

Publisert 14. Februar 2020, 18:56

Sist oppdatert 11. September 2024, 10:48

Når anses en student for ikke å være skikket?

En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Dette gjelder også andre studenten vil komme i kontakt med under praksisstudiene eller under fremtidig yrkesutøvelse.

Løpende skikkethetsvurdering

Løpende skikkethetsvurdering av den enkelte student foregår kontinuerlig gjennom hele studieløpet, både i den teoretiske og den praktiske delen av studiet. Dette innebærer at lærere, praksislærere, veiledere og andre som har med studenten å gjøre i utdanningssituasjonen har et ansvar for å følge med og foreta løpende vurderinger. Dette for å sikre at bare studenter som oppfyller kravene i Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger og Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning får vitnemål. Utgangspunktet er at studenter som ikke fyller de faglige kravene som stilles, ikke skal bestå eksamen/interne prøver. Dette gjelder også praksisopplæringen, der studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen ikke vil bestå denne delen av utdanningen.

Særskilt skikkethetsvurdering

Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes når andre virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen.

Særskilt skikkethetsvurdering starter med innlevert tvilsmelding som behandles av skikkethetsansvarlig. Forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder.

Nye utdanninger omfattet av ordningen

Fra 01.08.2024 er det krav om skikkethetsvurdering i master- og videreutdanninger som bygger på de utdanningene som er underlagt skikkethetsvurdering og som fører til en spesialisering. På LDH er følgende utdanninger underlagt skikkethetsvurdering:

  • Bachelor i sykepleie (BIS)
  • Master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet (MAPRA)
  • Master i avansert klinisk allmennsykepleie (MAL)
  • Master i klinisk operasjonssykepleie (MAKOP)
  • Master i klinisk intensivsykepleie (MAKIN)
  • Master i avansert klinisk sykepleie med spesialisering i allmennsykepleie (MAKS allmenn)
  • Master i avansert klinisk nyfødtsykepleie (MAKNY)
  • Videreutdanning i klinisk sykepleie (VIKS)
  • Videreutdanning i palliativ omsorg (VIP)

Skikkethetsansvarlig ved Lovisenberg diakonale høgskole

Ellen Mørck
Kontakt: skikkethet@ldh.no

Saksgang for særskilt skikkethetsvurdering

Særskilt skikkethetsvurdering starter med innlevert tvilsmelding, jf §7-7 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften). Tvilsmeldingen må begrunnes og knyttes til minst ett av vurderingskriteriene.

Alle som er i kontakt med studenten kan sende inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil dette være faglærere eller praksisveiledere, men det kan også være medstudenter, ansatte i administrasjonen ved høyskolen eller andre som er i kontakt med studenten. Det er i utgangspunktet ikke anledning til å være anonym for den som leverer tvilsmelding. Den som leverer tvilsmelding er ikke part i saken, og har ikke krav på tilbakemelding om saken. Skikkethetsansvarlig for skikkethetsvurdering behandler tvilsmeldingen. Tvilsmelding som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av skikkethetsansvarlig, og avvises.

Skjema for tvilsmelding finner du her.

Praksisperioder kan utsettes fra tvilsmelding er mottatt til etter at utvidet oppfølging og veiledning er avsluttet, eller til saken er avgjort, i henhold til Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) §7-8. Dersom studenten stryker i praksis skal normalt sett den aktuelle praksisperioden tas først, og studenten får som regel et utsatt studieløp.

Dersom tvilsmeldingen vurderes som begrunnet, skal skikkethetsansvarlig behandle saken i henhold til Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) §7-8.

Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Studenten blir kalt inn til vurderingssamtale, og skikkethetsansvarlig skal sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. I vurderingssamtalen deltar studieleder, skikkethetsansvarlig, sekretær, studenten og eventuelt studentens støtteperson/talsperson. Det vil stå i innkallingsbrevet til samtalen hvem som deltar.

Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat som studenten får tilsendt for signering i etterkant av samtalen. Eventuelle innsigelser til referatet kan sendes skriftlig.

I de fleste tilfeller vil studenten få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning etter vurderingssamtalen, med mindre:

  1. det kommer frem momenter i vurderingssamtalen som tilsier at dette ikke er en skikkethetssak, og saken avsluttes i etterkant av samtalen.

  2. det er åpenbart at utvidet oppfølging og veiledning ikke er egnet til å hjelpe studenten.

Skikkethetsansvarlig har ansvaret for å utarbeide en plan for utvidet oppfølging og veiledning av studenten, og har ansvar for å informere og veilede praksislærer, praksisveileder og studenten. De som veileder studenten gjennom opplegget holder skikkethetsansvarlig orientert underveis. Studenten kalles inn til oppfølgingssamtaler etter avtale.

Skikkethetsansvarlig skal vurdere resultatet av utvidet oppfølging og veiledning. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører nødvendig endring og utvikling hos studenten, skal skikkethetsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda. Det samme gjelder dersom studenten velger å ikke ta i mot utvidet oppfølging og veiledning. I vurderingene som gjøres, vil alltid pasientrettigheter og hensynet til brukerne gå foran hensynet til studenten.

Dersom saken blir fremmet for skikkethetsnemnda, skal skikkethetsnemnda behandle saken i henhold til §7-9 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften). Skikkethetsnemndas sammensetning er i henhold til §7-5 i nevnte forskrift.

  • Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig.
  • Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge fram sine synspunkter for nemnda før møtet. Studenten har rett til å få dekket utgifter til advokat eller annen talsmann av LDH etter gjeldende satser.
  • Nemnda lager en innstilling til Institusjonens nemnd for studentsaker (klagenemnda), med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, evt. hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen.

Dersom en sak blir fremmet til institusjonens nemnd for studentsaker, skal denne behandle saken i henhold til §7-10 i Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften).

  • På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter institusjonens nemnd for studentsaker, vedtak dersom en student ikke er skikket i henhold til Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) §12-3.
  • Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet ikke-skikket.
  • Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil fem år. Ved kortere utestenging kan nemnda stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas.
  • Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved tilsvarende utdanning ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler i utestengingsperioden og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden.

Studenten kan klage på vedtaket fattet av institusjonens nemnd for studentsaker (klagenemnda) til Felles klagenemnd. Hvis studenten ikke får medhold, kan studenten klage til rettsapparatet.

Podkast om skikkethetsvurdering

Universitetet i Sørøst-Norge har laget en podcast om hva skikkethet er, og hvordan skikkethetsvurdering foregår. Lytt til podkasten her.

Lovverk

  • Lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 2024-03-08-9
  • Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) 1967 - 02 - 10
  • Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 2006 - 05 - 19 - 16
  • Lov om arkiv 1992 - 12 - 04 - 126
  • Forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) 2024-06-28-1392
  • Forskrift til forvaltningsloven 2006 - 12 - 15 - 1456
  • Veileder til forskrift til lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleforskriften) kapittel 7 Skikkethetsvurderinger

§ 7-3 Vurderingskriterier

En student er uskikket dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt på en måte som innebærer at studenten utgjør en mulig fare for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse, jf. § 7-2:

a. studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt for dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse

b. studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse

c. studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis

d. studenten har problemer av en slik art at studenten fungerer svært dårlig i sine omgivelser

e. studenten viser truende eller krenkende adferd i studiesituasjonen eller overfor dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse

f. studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle

g. studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade på dem studenten vil komme i kontakt med under praksis eller under framtidig yrkesutøvelse

h. studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning

i. studenten er ikke i stand til å utføre de yrkesmessige vurderingene og handlingene som praksis eller framtidig yrkesutøvelse krever

j. studenten viser manglende vilje eller evne til å lede læringsprosesser for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer

k. studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn, unge og voksne i samsvar med virksomhetens mål og retningslinjer

l. studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en gruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn, unge og voksnes sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse.