Hvorfor valgte du å ta en videreutdanning i palliativ omsorg?

Jeg har vært opptatt av palliasjon siden jeg var turnusfysioterapeut. Jeg hadde et møte med en pasient som var veldig dårlig, og likevel hadde et sterkt ønske om bevegelse. Jeg så hvor mye det betydde. Etter hvert som pasienten ble dårligere opplevde jeg en frustrasjon over å kunne så lite om den fasen av livet, og følte at det sikkert var mer jeg kunne gjort om jeg hadde visst mer.

Jeg har jobbet hovedsakelig med palliasjon siden 2008. Jeg jobbe i Sola kommune og en del av stillingen min er knyttet til en lindrende avdeling på sykehjem. Jeg har tatt en del fysioterapispesifikke kurs, men opplevde at det ikke var nok. Så da falt valget på en tverrfaglig videreutdanning i palliasjon.

Hva har studiet hatt å si for jobben din og hva tar du med deg videre?

Å ha en faglig tyngde, ikke bare erfaring, har vært nyttig for meg i møte med både pasienter og kollegaer. Det gir en enda større trygghet. Studiet ga meg utfyllende forståelse for mye av det som er grunnlaget i palliasjonen, og det var nyttig for å knytte sammen mye jeg hadde lært. Det var også godt  å få bekreftet en del av det som man har lært av erfaring. Det at det var tverrfaglig bidro til økt forståelse for hverandres roller og kompetanse. Det har vært nyttig å  ha med videre. I tillegg var det mange dyktige forelesere, og vi fikk høre utrolig mange såre, vonde, og flotte historier. Å møte så mange som brenner for palliasjon og virkelig ønsker å løfte fagfeltet videre var veldig inspirerende.

Hvordan har det vært å kombinere jobb og studier?

Måten studiet er lagt opp på, med fulle studieuker gjorde det mye lettere for meg, enn om det hadde vært mer oppdelt. Siden jeg måtte reise fra Stavanger, var det greit å ta en uke om gangen. Jeg jobber ikke i turnus, så da er det nok litt enklere. Arbeidsgiver var veldig støttende, så det hjalp også.

Det å jobbe med palliasjon samtidig som man studerer, ga muligheten til å knytte teorien til praksis daglig. Det gjorde helt klart læringsutbyttet større for meg.

Hva er ditt tips til de som vurderer dette studiet?

Hvis du tenker på det, da er det bare å gjøre det!

Det er en fantastisk opplevelse. Det kan være krevende i perioder, men faget er så interessant og relevant for hverdagen at det er verdt det. Simen Alexander Steindal som er ansvarlig for videreutdanningen er utrolig dyktig, og har en fin evne til å kombinere det vanskelige med en passe dose humor. Vil også anbefale å bo på Lovisenberg diakonale gjestehus hvis det fortsatt er en mulighet. Det er jo i nabohuset, og i de veggene ligger mye av palliasjonens historie i Norge. Det var en særegen opplevelse.

Det eneste jeg savner er muligheten for å bygge på med 30 studiepoeng til. Jeg hadde gjerne tatt et år til!