Kaféseminar

Hva er kaféseminar?

Kafédialog eller World Cafeer et pedagogisk verktøy for aktiv læring der studentene utvikler kunnskap gjennom dialog i grupper. Metoden ble utviklet av Brown og Isaacs (2005), som strukturerte arbeidet i syv grunnleg gende prinsipper for planlegging og gjennomføring. Elvekrok og Smith (2013) har tilpasset metoden til høyere utdanning og slått prinsippene sammen til fem. De skriver: 

• "I mange samfunn og til mange tider har det lokale vertshuset eller kafeen blitt brukt som arena for kommunikasjon og problemløsning (Habermas et al., 1997; Laurier, 2008). Den første europeiske kafe ́ er kjent fra 1500-tallet, og utover 1700-tallet ble kafeene populære samlingssteder med en viktig samfunnsrolle i det offentlige liv, spesielt for kunstnere, politikere og intellektuelle. For eksempel er Grand Café kjent som møteplass for Kristianiabohemen og en viktig arena for samtaler om samfunnssystem, kjønnsroller og familiestruktur." 

De fem prinsippene

1. Setting: Du skaper en illusjon av en café ved hjelp av:

   • Oppsett med småbord, 

   • Oppdekning med kaffe/te/vann, notatlapper og penner. I stedet for eller i tillegg til notatlapper, kan man ha papirduker på bordene og oppfordre deltakerne til å notere på duken. Da kan neste bordsetning (se under) bygge videre på tidligere samtaler rundt bordet. 

   • Meny med oppgaveteksten 

2. Introduksjon: Seminarlederen fungerer som hovmester. Kafédialog starter ofte med et faglig innlegg i plenum. Så etableres konteksten ved å presentere bakgrunnen for og formålet med dialogen. Introduksjonen er viktig for å skape motivasjon og sette klare rammer for arbeidet ved bordene.

3. Bordsetninger: Ved hvert bord har en student rollen som kafévert og har ansvar for å ønske velkommen, presentere menyen og passe på at prinsippene  og tidsplanen for kaféseminaret følges. Gjennom dialogen identifiserer studentene ulike perspektiver på problemstillingen. Så utvikler de felles en ny, felles forståelse og evt. løsninger. Etter et avtalt tidsrom endres rammene for dialogen. For eksempel kan gruppene settes sammen på nytt og studenter som har arbeidet med ett tema forklarer dette for studenter som har jobbet med et annet. En annen måte å gjøre det på, er at gruppene forblir de samme, men at det er en ekspert på hvert bord og at disse ekspertene rullerer mellom bordene. 

4. Spørsmål eller problemstilling til dialog: Hvert bord har en egen meny, som introduserer tema for dialogen ved dette bordet. Den skal motivere og stimulere gruppenog gi retning til dialogen. Så blir kafédialogen en prosessorientert kunnskapsutvikling rundt problemstillingen, basert på refleksjon og kreativitet. Menyen kan være forberedt av læreren eller hvert bord kan ha en ekspert fra praksisfeltet (kafégjester). Det kan også være en oppgave for studentene å forberede menyer, for eksempel med case fra praksis. Alle studentene skal innom alle temaene. Har man gjester, beveger de seg fra bord til bord i løpet av seminaret, så alle får diskutert med hver gjest.

5. Deling av kunnskap: Etter at gruppearbeidet er avsluttet, legger kafévertene fram viktige momenter fra diskusjonene i plenum. Så åpnes det for diskusjon og evaluering i plenum.

Lær mer

Brown, J. and Isaacs, D. (2005). The World Cafe Book: Shaping Our Futures Through Conversations that Matter.Berrett-Koehler Publishers.

Elvekrok, I. og Smith, K. H. (2013) Kafédialog som pedagogisk verktøy. UNIPED, 36 (2), 25-37.