Mikroskriving

Publisert 12. Oktober 2022, 15:08

Sist oppdatert 12. Oktober 2022, 14:47

Mikroskriving er en skriveøvelse for å lære,  og er en aktivitet der både studenter og foreleser deltar. Det bidrar til at fagstoffet læres og sitter bedre.

Denne aktiviteten handler ikke bare om å kunne uttrykke seg skriftlig, men også muntlig. Mikroskriving kan brukes til grupper og helklasse. 

Hensikten er ikke at studentene skal produsere tekst etter fagbok, men bruke sine egne ord. For å få til dette er de nødt til å tenke og vurdere hva de skal skrive, og i tillegg kunne forklare sine valg muntlig til en annen. Dette er en aktivitet som kan bidra til dybdelelærelæring. Det er en øvelse i å tenke selv og formulere seg faglig med egne ord. 

Mikroskriving kort forklart: Studentene skal skrive hver for seg om et tema/begrep eller annet som er fokus for undervisningen i 3 - 5 min, og så skal de diskutere sammen i mindre grupper eller samtalepartner etterpå. Ideelt så bør det skje en plenumdiskusjon i etterkant.Målet for økten kan være å avdekke misoppfatninger, komme til en felles forståelse av et tema/fenomen, skrive seg inn i et emne, øve på forklaringer eller lage en felles definisjon/forklaring på et fenomen.

Hvordan gjør du det?

Steg 1: Forklar hva de skal gjøre, men avslør tema til slutt.

  • Gi en tydelig instruks om at de skal skrive i f.eks 3 min uten å stoppe. Du kan også i starten av forelesningen/timen forberede studentene på aktiviteten.

Steg 2: Sett i gang studentene med skrivingen

  • Repeter at de skal skrive uten å begrense eller sensurere seg selv. Viktig å få frem at de ikke skal gi seg selv (eller andre) kritikk.

  • De skal skrive det som faller en inn

Steg 3: Bearbeide det de har skrevet som samtale/diskusjon i grupper. Sett av litt tid.

  • Be studentene om å vurdere og drøfte, forklare og begrunne. Argumentasjonen blir tydeligere. Viktig at de ikke skal kritisere hverandre, men de kan godt være uenige, men be dem om å begrunne og forklare hvorfor. 

  • Det er lov å prate og ikke skrive så mye, men noe må ned på papiret. De kan skrive i et felles dokument som er opprettet på forhånd, i Canvas (diskusjon) eller OneNote.

Steg 4: Plenumdiskusjon/samtale

  • Du kan be gruppene fortelle hva de endre opp med, og be om begrunnelse

Når kan mikroskriving brukes?

  • Før en forelesning for å aktivisere forkunnskaper eller få frem oppfatninger

    • Be studentene skrive alt de kan om et tema

  • Underveis i forelesningen når du ønsker

    • Diskusjon (argumentere for eller i mot)

    • Forklaringer

    • Tolke figurer, tabeller, resultater

    • Definisjon på begrep, tema eller prosedyre

  • Før forelesningen/timen avsluttes, for å se hva de har oppfattet

    • Lage definisjoner med egne ord

    • Skrive korte tekster om tema

    • Skrive setninger

    • Sammenligne begreper

    • Be studentene forklare tema for forelesningen for en som ikke er sykepleier (helsepersonell) 

Eksemplene ovenfor kan også brukes i seminar. Mikroskriving kan også brukes til å hjelpe studentene i gang med oppgaveskriving. 

Hva med det de har produsert?

Det kan brukes som grunnlag for diskusjon, brukes til å forberede seg på eksamen eller at du som lærer bruker det til å få et innblikk i hva studentene sitter igjen med. Det kan også hentes frem i senere forelesninger.

Lær mer

Bergen offentlige bibliotek Bobcast (2022). Akademisk lunsj med Olga Dysthe. Dialogisk pedagogikk - kva, kvifor og korleis? (podcast)

Strømsø, Lycke, K. H., & Lauvås, P. (2016). Når læring er det viktigste : undervisning i høyere utdanning (2. utg., p. 268). Cappelen Damm akademisk.

Boser, U. (2020, 25.juni). Writing to learn and why it matters. The Learning Agency Lab 

Dysthe, O., Hertzberg, F., & Hoel, L. T. (2000). Skrive for å lære: skriving i høyere utdanning. Oslo: Abstrakt forlag.