Forskningsartikkel:

Advancing communication skills in intensive care: Caring for relatives of critically ill patients 

Av Marte-Marie Wallander Karlsen, Cathrine Mathisen og Lena Günterberg Heyn

Publisert i Patient Education and Counseling, 2021

Simulering og kommunikasjonsferdigheter hos studenter i intensivsykepleie

Publisert 25. Oktober 2021, 19:0325. Oktober 2021, 19:03

Sist oppdatert 25. Oktober 2021, 19:0725. Oktober 2021, 19:07

Kommunikasjonsferdigheter er livsviktig i intensivbehandling, og er essensielle læringsutbytter i utdanningen av intensivsykepleiere. Dette har Marte-Marie Karlsen forsket på.

Marte-Marie Karlsen disputerte tidligere i år med sin doktorgradsavhandling, hvor hun studerte våkne respiratorpasienter og helsepersonells samhandling på intensivavdelinger. I en nyere forskningsartikkel har hun og hennes medforfattere presentert resultater fra en evaluering av studenter i intensivsykepleie sine erfaringer med simulering og kommunikasjonsferdigheter når de skal kommunisere med pårørende. Dette er resultatet av flerårig arbeid med utvikling og samling av studentenes erfaringer.

Karlsen har sammen med kollegaer på utdanningen utviklet to pedagogiske opplegg knyttet til simulering og kommunikasjonsferdigheter. Et av oppleggene har hatt fokus på pårørende, og har vært systematisk evaluert fra 2017-2020 og nå blitt publisert i Patient Education and Counseling. Pårørende er essensielle i beslutningsprosesser ved kritisk sykdom, og sykehusinnleggelsen preger derfor hele familieenheten. Mye av omsorgen som ytes under et intensivopphold bidrar til å støtte pårørende i usikkerheten, slik at de opplever å få omsorg, informasjon og medvirkningsmuligheter. Dette krever avanserte kommunikasjonsferdigheter, og evne til å arbeide på tvers av profesjoner i sykehusene. 

Tre personer sitter ved et bord i en samtale. En pårørende og to i uniform
Bilde fra en av simuleringene i 2018

Autentisk simulering med profesjonelle skuespillere

Simulering er en moderne pedagogisk metode, og benyttes både i klinikk og utdanning for å trene på situasjoner som kan oppstå. For at simuleringstrening skal ha best utbytte, må scenariene fremstå som noe som kan skje i det virkelige liv. På denne måten kan studentene øve på ferdighetene i trygge omgivelser uten å utsette ekte pasienter eller pårørende for fare eller en ekstra belastning. 

Planlegging og gjennomføring av simulering krever mye ressurser, for at studentene skal oppnå de nødvendige læringsutbyttene. Det har derfor vært ekstra viktig å få mer kunnskaper om læringsutbytteoppnåelsen studentene har fått. 

– Dette har vi noe kunnskap om, men ikke forsøkt i intensivsykepleierutdanningen tidligere. Det var det som ble inspirasjonen til å sette i gang. Ut ifra egen klinisk erfaring var vi en gruppe lærere som utviklet scenariene. Ut ifra studentenes erfaringer har vi justert noe på opplegget underveis. Studentene har gitt svært mange bekreftelser på at dette har fungert godt, forteller Karlsen. 

Et eksempel på en endring var at det i starten ble benyttet videofilm som metode for å vende tilbake til det som skjedde i refleksjon i etterkant av scenariene. 

– Dette kan imidlertid oppleves som krevende for studentene, og at studentene ble mer fokusert på at de ble filmet enn hva de skulle forsøke å trene på, fortsetter hun. 

Blant annet har det blitt benyttet profesjonelle skuespillere for å øke studentens opplevelse av realisme i scenariene de spiller. Bruken av profesjonelle skuespillere vurderte studentene som en av de viktigste faktorene for god læring. Profesjonelle skuespillere kan enklere skape et naturlig scenario ved bruk av sine improvisasjonsferdigheter, noe som gjorde at studentene opplevde simuleringen som realistisk. 

Studien belyste også hvordan positive følelser av mestring i scenariene potensielt kan øke læringsutbyttet, og at et trygt miljø er viktig under simuleringstrening.

Gjennomført på tross av pandemi

Pandemien har ikke satt en stopper for gjennomførelsen av trening på kommunikasjonsferdigheter. Det har blitt gjennomført også under pandemien, men med en annerledes vri på selve simuleringen for å ivareta smittevernhensyn.

– Vi hadde for eksempel våren 2021 virtuell simulering i stedet for fysisk gjennomføring for å øve på å kommunisere med våkne intensivpasienter. Da valgte vi refleksjon som metode, og hentet erfaringer fra tidligere intensivpasienter som et grunnlag for opplegget som vi viste som videosnutter, sier Karlsen. 

– Pedagogiske aktiviteter må kontinuerlig vurderes og re-evalueres. Det som fungerte for et år siden kan være utdatert, eller av ulike årsaker ikke ha like stor effekt for neste gruppe studenter. I rollen som pedagog må en hele tiden vurdere å gjennomføre endringer. Det er på lang sikt vi kan oppnå å skape stabile, gode undervisningsopplegg som vi vet har betydning for studentenes læringsutbytter. Nye media og pandemien har også tvunget oss til å tenke utenfor boksen. Det skal vi ta med inn i vår utvikling, og bevare det vi synes har vært positivt med digitale læringsmetoder, fortsetter hun.

Karlsen gjennomførte også LDHs videreutdanning i pedagogisk basiskompetanse denne våren. Hun forteller at hun der videreutviklet tankene om sammenheng mellom undervisningsoppleggene og egen forskning. Hun ønsker nå å revurdere undervisningen og skape ny kunnskap i et felt det sårt trengs kunnskap om. 

– Vi utdanner spesialsykepleiere som skal ivareta de mest kritisk syke pasientene i sykehusene, da er det vårt ansvar å tilrettelegge med et gjennomtenkt pedagogisk opplegg gjennom studiet. Bare slik kan de bli klare for å ta dette ansvaret når de er ferdig utdannet på LDH, avslutter Karlsen.

Forskningsartikkel:

Advancing communication skills in intensive care: Caring for relatives of critically ill patients 

Av Marte-Marie Wallander Karlsen, Cathrine Mathisen og Lena Günterberg Heyn

Publisert i Patient Education and Counseling, 2021