Pedagogisk forskning med fokus på kompetanseutvikling og kvalitet i sykepleierutdanningen

Forskningsgruppens fokus er kompetanseutvikling hos sykepleiestudenter, undervisere og veiledere på bachelor-, master- og videreutdanningsnivå, og utvikling av kvalitet i læringsdesign.

Studenter i Klinisk læringslab

Publisert 28. Januar 2020, 13:31

Sist oppdatert 20. August 2025, 15:47

Om gruppen

Inspirasjon for gruppens forskningsarbeid har utspring i utdanningskvalitet relatert til profesjonsutøvelsen. Felles forskningsinteresser er å styrke kompetansen til studenter, undervisere og veiledere på alle nivå i sykepleierutdanningen. Gruppens målsetning er å bidra til pedagogisk og fagdidaktisk nytenkning og innovasjon i utdanningstilbudene ved Lovisenberg diakonale høgskole, etablere felles prosjekter, og knytte kontakt med samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Overordnede fokusområder er «Klinisk læring i sykepleierutdanning» og «Læringsmiljø og fleksible læringsdesign». Innen disse områdene utforskes hensiktsmessige modeller for praksisstudier og læringsmetoder som kan supplere eller på sikt erstatte deler av praksisstudiene. Videre utforskes læringsdesign som støtter studenters læring og kan bidra til at studentene etter endt utdanning utfører selvstendig profesjonsutøvelse, samt undervisnings- og arbeidsformer som stimulerer til studentaktivitet og gjør studentene i stand til livslang læring.

  • Klinisk kompetanse
  • Simulering

 

  • Læringsmiljø og læringsdesign

Slik jobber vi

Gruppen møtes en gang i måneden, og arrangerer et seminar hvert semester.

Prosjekter

Ph.d. student: Clarisse Sifa Nsengi

Hovedveileder: Professor Simen Alexander Steindal

Biveiledere: Førsteamanuensis Anna Klarare, førsteamanuensis Camilla Olaussen og førsteamanuensis Per Sverre Persett

Prosjektet handler om bruk av simulering i sykepleierutdanningen for å kunne tilby likeverdige helsetjenester til personer med et problematisk rusmiddelbruk. Personer med et problematisk rusmiddelbruk er en pasientgruppe som flere sykepleierstudenter møter i praksis og det er derfor viktig at studenter vet hvordan de kan gi omsorg til denne pasientgruppen. Negative og stigmatiserende holdninger til personer med et problematisk rusmiddelbruk kan påvirke pleien de får. Simulering kan være en løsning for å trene sykepleierstudenter på hvordan de kan ivareta denne pasientgruppen. Prosjektets hensikt er å utvikle en simuleringsintervensjon og teste effekten av intervensjonen på sykepleierstudenters sin oppfatning av rusmiddelbruk og oppfatning av omsorgsbehovene til personer med et problematisk rusmiddelbruk. Prosjektet skal produsere tre studier: I første studie skal sykepleierstudenter, sykepleiere med erfaring i å pleie personer med et problematisk rusmiddelbruk,høgskolelektorer og førsteamanuensiser med erfaring og kompetanse som fasilitator i simulering og personer med et problematisk rusmiddelbruk samarbeide i workshops for å utvikle scenarioer til simuleringsintervensjonen. I andre studie undersøker vi gjennomførbarheten av simuleringen og sykepleierstudenters erfaringer med simuleringen ved hjelp av fokusgruppeintervjuer. Tredje studie er en randomisert kontrollstudie hvor vi skal måle effekten av simuleringsintervensjonen ved å bruke et instrument som måler sykepleierstudentene sin oppfatning av rusmiddelbruk og et annet instrument som måler omsorgsbehov.

Om prosjektet

Sykepleiere har en nøkkelrolle i pasientbehandling i både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Økende kompleksitet i pasientenes helseplager og større behov for helsetjenester stiller høyere krav til kompetanse. Samtidig kan mangel på kompetanse og høy arbeidsbelastning føre til utbrenthet og redusert kvalitet i pasientnært arbeid.

For å møte disse utfordringene utvikler Lovisenberg Diakonale Høgskole videre- og masterutdanninger i sykepleie, men det er lite kunnskap om hvordan kompetanse endres over tid og om det forskjell mellom utdanningene.

Målet med følgeforskningsprosjektet er å undersøke kompetanse, arbeidsforhold og mestring og velvære og erfaringer sykepleiere har med videreutdanning i klinisk sykepleie og masterutdanning i avansert klinisk sykepleie før, underveis og etter utdanning.

Hensikten vil undersøkes i to arbeidspakker (AP) hvorav hver av de har hvert sitt hovedmål med tilhørende forskningsspørsmål. I tillegg vil det i en AP3 deles resultater. 

Prosjektet vil gi innsikt i hvordan studenter i master og videreutdanning sin kompetanse endres over tid og forskjellen mellom utdanningene. I tillegg vil en også få kunnskap om hvordan fleksibel utdanning oppleves blant studenter, i praksisfeltet og underviseres. KomArSy bidrar med viktig kunnskap for å stryke utdanningstilbudet og møte behovet for høy kompetanse sykepleiere i en presset helsektor. Resultater fra prosjektet kan ha overføringsverdi til andre master og videreutdanninger. 

Design

Det benyttes kvantitativ og kvalitativ metode. AP1 er en longitudinell studie med spørreskjema måling gitt til studenter fra start av utdanning til tre år etter utdanning (baseline målinger høsten 2024, 2025 og 2026). AP2 består av kvalitative intervju (individuelle eller fokusgrupper) av studenter for å undersøke erfaringer rundt praksis og utdanningen. I AP3 vil data deles fra hver av APene som vil danne grunnlag for videreutvikling av følgeforskningen og utdanningene. Hele prosjektet avsluttes 2031.

Prosjektansvarlig

Marie H Larsen (leder)

Christine R. Borge (nestleder)

Prosjektmedarbeidere

Mange av lærerne ved MEVU og noen på BIS er med i prosjektgruppen og deltar i en eller begge arbeidspakker.

Publikasjoner

Kommer